Da landet skulle markere Den argentinske uavhengighetsdagen lørdag 9. juli, var det ikke feiringer som oppsto, men protester. Ved Plaza de Mayo i hovedstaden Buenos Aires oppfordret tusenvis av mennesker til en generalstreik. De krevde også stans i landets betalingssamarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF).

Demonstrantene besto av folk både fra ytre høyre og den tradisjonelle venstresida. Også politikere fra koalisjonsregjeringen deltok.

Helgas protester føyer seg inn i en lang rekke de siste månedene, der folk har uttrykket stor misnøye med regjeringens håndtering av økonomien.

Demonstranter forteller til argentinske medier at IMF-gjelda på nærmere 400 milliarder kroner er for høy og rammer urettferdig. De har fått nok og vil ut av IMF-samarbeidet.

Regjeringen la mandag fram nye økonomiske tiltak som går ut på å stramme inn finansutgiftene og bremse inflasjonen. Det er trolig langt fra nok til å roe ned befolkningen, mener flere Klassekampen har snakket med.

Rekordhøy inflasjon

Professor Claudia Couso forsker blant annet på sosiale bevegelser ved Universitetet i Buenos Aires.

Hun påpeker at det man ser i landet nå, er en økende arbeiderklasse, der de fleste blir fattigere.

Med en inflasjon på nesten 60 prosent brygger det opp til vanskelige tider for argentinere.

– Inflasjon har blitt et vanlig problem i Argentina, men disse tallene er de høyeste på mer enn to tiår, forteller Couso til Klassekampen.

Stigende priser som følge av Ukraina-krigen ble nok et slag for den argentinske økonomien, som ble hardt rammet av pandemien.

– Utviklingen er heller ikke oppmuntrende, siden man regner med at inflasjonen kan nå 100 prosent eller mer framover, legger Couso til.

Intern krangling

Daværende høyrepresident Mauricio Macri inngikk i 2018 et historisk høyt lån med IMF.

Flere påpekte den gangen at lånet var umulig å nedbetale for Argentina.

Til tross for at landets tidligere finansminister Martín Guzmán klarte å inngå en avtale som reddet Argentina fra mislighold av gjelda tidligere i år, har protestene økt de siste månedene. Folk er gjeldsleie, også visepresident Cristina Fernández de Kirchner. Hun har gått hardt ut mot både president Alberto Fernández og IMF-avtalen og mener gjeldskravene er uakseptable.

Guzmán gikk av for noen uker siden etter å ha blitt grundig avhørt av Kirchner om avtalen med IMF. I sin oppsigelse ba Guzmán presidenten om å reparere «indre stridigheter».

Det er kjent at presidenten og visepresidenten er uenige om mye når det kommer til økonomisk håndtering, noe som ikke hjelper på regjeringens tillit, ifølge Couso.

Voksende høyreside

Krav fra IMF om store pengesummer har gjort argentinere mer nasjonalistiske. De ønsker å være uavhengig fra utenlandsk gjeld, tror Couso.

Den voksende frustrasjonen blir utnyttet av libertarianere, en høyregruppe i Argentina som kan sammenliknes med de som støtter politikken til Trump og Bolsonaro.

Bevegelsen ble for første gang presentert i det siste parlamentsvalget i november i fjor. De foreslår blant annet en tilbakevending til den mest ekstreme nyliberalismen.

– De har dukket opp og vokst i løpet av de to årene med koronapandemi. De protesterte da mot nasjonalstatens helsepolitikk, sier Couso.

Men også mer tradisjonelle venstreorienterte grupper har stor kapasitet til mobilisering.

Peronistene – tilhengerne av Juán og Eva Peróns sosialpolitiske tradisjon – er også svært skeptiske til IMF.

«Denne krisa rammer store deler av befolkningen»

— ERNESTO SEMÁN, LÆRER

Couso forklarer at dyrere mat er et problem som rammer de fattigste sektorene, mens prisøkningen (og mangelen) på drivstoff er et problem som også når opp til flere økonomiske sektorer. Dermed deltar begge sjikt i økende grad i protestene.

– De høyreorienterte gruppene ber om presidentens avgang, mens de fra venstresida ønsker å uttrykke misnøye, sier Couso.

Samtidig tror hun det skal mer til før det blir noe sosialt opprør i landet.

– Men at det blir mer kaos og økende misnøye med regjeringen, det blir det nok. De interne stridene mellom presidenten og visepresidenten gjør også regjeringen svakere, legger hun til.

– Blir store protester

Argentinske Ernesto Semán er selv fra Buenos Aires og har fulgt med på protestene. Han underviser blant annet i latinamerikansk historie ved Universitetet i Bergen.

Han mener det vil komme flere protester fra alle politiske hold i tida framover.

– Det vi helt sikkert vil se framover, er veldig store demonstrasjoner ledet av sosiale og politiske organisasjoner som representerer arbeidere, arbeidsledige og de fattige generelt, sier Semán.

«Inflasjon har blitt et vanlig problem i Argentina, men disse tallene er de høyeste på mer enn to tiår»

— CLAUDIA COUSO, PROFESSOR

Semán sier helgas protester besto av mange fra høyresida og fra middelklassen, som skylder på regjeringen for den økonomiske situasjonen.

Framover tror han i større grad at folk fra venstresida også vil melde seg på.

– Denne krisa rammer store deler av befolkningen.

Han vet ikke om demonstrasjonene vil utvikle seg til å bli mer voldelige, men han utelukker ikke noe sosialt opprør i landet.

– Det er bare å ta en titt på nyere historie. Man så de samme tendensene med protestene i 1999 og 2001. Det samme kan skje igjen, sier han.

Protestene i 2001-perioden var også et folkeoppgjør mot regjeringen, basert på landets økonomiske krise, som førte til at daværende president Fernando de la Rúa trakk seg. Årene etter var også preget av politisk uro.

Upopulær regjering

Semán understreker at det er vanskelig å si hva som vil skje framover, og at argentinere allerede har vært igjennom en rekke økonomiske tiltak.

Det skal være valg i Argentina høsten 2023. Med de stigende matvareprisene (og ikke stigende lønningene) kan det derfor bli vanskelig for regjeringen å få støtte for nye harde økonomiske tiltak.

I tillegg er mange skeptiske til at den splittede og upopulære regjeringen vil gjennomføre kuttiltak for å kunne overholde sine forpliktelser i avtalen med IMF og for å få ned inflasjonen i landet.

Det er de økonomiske resultatene fra tiltakene som vil spille inn her, tror Samán.

– Hver nye inflasjonstopp betyr hundretusenvis av mennesker som faller under fattigdomsgrensa, sier han og legger til:

– Guzman klarte å holde økonomien i live under pandemien. Likevel har det meste av disse prestasjonene blitt visket ut med inflasjonen.