– Forskningsrådet har lenge framstått som en solid underliggende etat. Uroa i det siste har sånn sett svekket tilliten til et etablert system.

Det sier Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

For knappe to måneder siden skapte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) bråk i det norske forskningsmiljøet da han kastet hele styret i Forskningsrådet – og et nytt midlertidig styre ble innsatt på dagen.

Bakgrunnen for utskiftningen er ifølge regjeringen at Forskningsrådet har lovet bort mer penger enn de faktisk har. Dessuten har rådet fått kritikk for å omfordele midler mellom ulike budsjettposter – noe de ifølge en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ikke har anledning til å gjøre.

På oppdrag fra det nye styret, med styreleder Kristin Halvorsen i spissen, har konsulentselskapet KPMG foretatt en gjennomgang av Forskningsrådets økonomi.

I forrige uke kom rapporten hvor det blant annet heter at «økonomistyringen i Forskningsrådet i hovedsak er vurdert som god».

– Frikjenner rådet

Moe mente det var helt nødvendig å gjøre endringer i Forskingsrådet, men møtte samtidig mye kritikk fra forskningsmiljøet.

Hundhammer mener rapporten viser at statsrådens tiltak har vært overdrevne.

– Rapporten frikjenner i stor grad rådet. Den sier at Forskningsrådet har hatt kontroll på hver krone. Det er årlige budsjetter og virksomhetsform som ikke er sammenfallende.

I et innlegg i nettavisa Khrono skriver Hundhammer at det er «besynderlig» at statsråden la hele skylda på Forskningsrådet. Hun mener at Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for Forskningsrådet, må ta et større ansvar for situasjonen rådet nå befinner seg i.

– Jeg er overrasket over at Kunnskapsdepartementet har fått slippe så lett unna. De har i stedet lagt alt ansvaret på den underliggende etaten, sier hun til Klassekampen.

Nå som regjeringen er i en situasjon med det som kanskje er et mer svekket forhold til forskningsmiljøet, tror Hundhammer de på andre måter må vise at de satser på forskning.

– Når vi nå skal satse på en digital og grønn omstilling, er vi også nødt til å satse på en kunnskapsbasert utvikling. Regjeringen må vise hva deres forskningspolitikk er.

Manglende impulskontroll

Da departementet kastet styret i Forskningsrådet, rykket nestleder i Miljøpartiet De Grønne Arild Hermstad ut mot Ola Borten Moe.

Han var kritisk til hvordan statsråden hadde håndtert situasjonen.

– Det viser seg jo at Moe hadde litt manglende impulskontroll da han kastet styret, sier MDG-politikeren etter å ha sett den ferske rapporten.

Hermstad mener statsråden nå har gjort både seg selv og forskningen i Norge en «gedigen bjørnetjeneste».

– Det kan umulig være bra for en forskningsminister å ha det på rullebladet, sier han.

I den foreliggende rapporten pekes det på at det kan ha vært «misforståelser og uklar begrepsbruk i forståelsen av overføringen innenfor forskningsrådets virksomhet».

Hermstad mener det ansvaret hviler på Moe.

– Det er jo sjefen sitt ansvar å sørge for at man ikke har misforstått hverandre. Han burde tatt tak i og gjennomgått dette sammen med det daværende styret i Forskningsrådet.

– Må gjenopprette tilliten

Rapporten har skapt reaksjoner den siste uka. Kommentator i Dagens Næringsliv Eva Grinde skrev torsdag at Moe har gjort Forskningsrådet til «urettmessig syndebukk» og kaller situasjonen for et «foreløpig bunnpunkt».

«Tilbake står en forskningsminister som framstår enten useriøs, eller som en som ikke leser og forstår situasjonen riktig. Eller begge deler», skriver hun.

Hermstad etterlyser på sin side en unnskyldning fra Moe.

– Han må jobbe for å gjenopprette tillit og skape gode kår for forskningen framover. Det kan fort være for seint hvis han ikke handler raskt og gjenskaper den forutsigbarheten man trenger.

I forlengelsen av håndteringen av Forskningsrådet frykter Hermstad det kan ramme rekrutteringen av yngre forskere i Norge, og at det kan ha konsekvenser for flere kompetansefelt.

– Dette rammer ikke bare forskningen på kort sikt, men også samfunnet vårt.