Heming Olaussen svarer 23. juni på mitt innlegg om Europa frå dagen før. Ein grunn til at eg skreiv innlegget, var at Olaussen tilla sine debattmotstandarar meiningar som dei ikkje har. Det poenget har han tydelegvis ikkje tatt, for han svarer meg på akkurat same måten. På eit slikt grunnlag er det ikkje lett å halde fram diskusjonen. Då får eg heller setje min lit til debatten som partisekretær i SV, Audun Herning, ser fram til, ein utanriks- og forsvarsdebatt med ganske låge skuldrar. Eg vil likevel seie dette: Ja, eg er glad for at EU finst. I den globale situasjonen vi er i, treng vi Europa. Verdiar som er umisselege for oss, er under åtak verda over; demokratiet, ytringsfridommen, feminismen, kvinners rett til å bestemme over eigen kropp, rettane til homofile og andre minoritetsgrupper, fagforeiningsrettane. Det finst ikkje andre organ i Europa som kan stå i den kampen like effektivt som EU.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Historien om Osloskolen
DebattUtdanning
Kristin Clemet i Civita har de siste ukene hatt det travelt med å skrive sin versjon av historien om Osloskolen (sist i Klassekampen 21. juni). Men historien til Clemet stanser i 2018, da Oslo fikk ny utdanningsdirektør. Jeg er glad for at det har skjedd enda mer positivt i årene etter. Da det rødgrønne byrådet tok over i 2015, var det mye å rydde opp i. Forskjellene hadde økt. Unges psykiske helse var utfordret av høyt skolestress. Ytringsrommet til lærere og skoleansatte var under press. Det var behov for en kursendring i elevsyn, større tillit til lærerne og et oppgjør med det noen har beskrevet som en fryktkultur. Fokuset nå er at skolen skal være en god plass å lære, men også: en god plass å være.