ENIGHET: Tyrkia har godkjent Sverige og Finlands Nato-søknad. Til gjengjeld fikk de innvilget kravet om utlevering av kurdiske aktivister.
«Tyrkia fikk det vi ville ha.»
Det uttalte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tirsdag, etter kunngjøringen om at landet vil støtte Sverige og Finlands søknad om Nato-medlemskap.
Tyrkia hadde i flere uker stilt seg i veien for dette. De framsatte en rekke krav de først ville ha innfridd, blant annet opphevelse av eksportforbudet for våpen til Tyrkia og utlevering av en lang rekke navngitte kurdere som Tyrkia omtaler som «terrorister».
Tirsdag signerte de tre landene en avtale i Madrid, der Sverige og Finland har gått med på en rekke av de tyrkiske kravene.
At den svenske regjeringen i prinsippet har kommet Erdogan helt i møte, er trist, mener riksdagsrepresentant for Vänsterpartiet, Ali Esbati.
– Det er en skammens dag for Sverige, sier han på telefon fra Stockholm.
Dette er avtalen
Avtaleteksten ligger åpent ute på Natos nettside. Hovedpunktene er som følger:
- Finland og Sverige vil ikke gi støtte til YPG/PYD eller den såkalte Gülen-bevegelsen. Landene bekrefter også at PKK er «en forbudt terroristorganisasjon».
- Finland og Sverige vil etterforske all finansiering og rekruttering til PKK «og alle andre terroristorganisasjoner (…) så vel som tilknyttede eller inspirerte grupper eller nettverk».
- Landene bekrefter at det ikke er noen nasjonale våpenembargoer dem imellom.
- Finland og Sverige skal behandle Tyrkias krav om utlevering av terroristmistenkte «raskt og grundig» og utarbeide et rammeverk for å «fasilitere utlevering».
- Landene skal også styrke det generelle sikkerhetssamarbeidet med Tyrkia.
«En forhastet prosess»
Det bor 150.000 kurdere i Sverige. Ali Esbati mener disse nå blir brukt som politiske spillebrikker for å blidgjøre Tyrkia.
– Alt tyder på at Tyrkia har fått akkurat det de ville. De kunne nesten ikke fått mer, sier han.
Ifølge nyhetsbyrået AFP ønsker Tyrkia allerede utlevering av 33 personer fra Finland og Sverige.
Den svenske avisa Dagens Nyheter erfarer også at det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) har utarbeidet en liste med «et titalls personer» med tilknytning til PKK.
Sveriges statsminister Magdalena Andersson (S) sier til kringkasteren SVT at de fortsatt vil jobbe etter svensk lov og følge internasjonale konvensjoner.
«Så lenge man ikke er involvert i terrorisme, trenger man ikke bekymre seg», uttaler hun.
Avtaleteksten kan imidlertid tolkes som at de vil endre hva som regnes som terrorisme.
Den uavhengige riksdagsrepresentanten Amineh Kakabaveh, som er etnisk kurdisk, krever nå å få mer informasjon om hva avtalen innebærer. Hvis det ikke skjer, truer hun ifølge svensk TV4 med å stille mistillitsforslag mot den svenske utenriksministeren Ann Linde (S).
Esbati mener avtalen underbygger kritikken Vänsterpartiet tidligere har kommet med, og han mener de som trodde at en Nato-søknad ikke ville gi Tyrkia muligheten til å påvirke svensk utenrikspolitikk, nå framstår naive.
– Søknadsprosessen til Nato har vært så fryktelig forhastet at man ikke har kunnet få til en seriøs behandling, sier Esbati.
«Ga lite motstand»
Signeringen av avtalen skjedde på en pressekonferanse i forkant av Natos toppmøte i Madrid. Der vedtok Nato-landene i går ettermiddag å formelt invitere Sverige og Finland inn i alliansen.
Den tyrkiske analytikeren Cengiz Çandar tror Erdogan ventet til siste minutt med å gi sin aksept, for å presse fram størst mulig innrømmelser.
– Jeg regnet med at det ville bli løst i Madrid og ikke før. Det er stilen hans. I den forstand er det ikke overraskende, sier Çandar på telefon fra Sverige.
Det han derimot ble overrasket over, var ordlyden i avtaleteksten. Han mener Sverige og Finland har vært oppsiktsvekkende ettergivende overfor Tyrkias krav.
– Sverige og Finland kunne gitt mer motstand. De kunne sett mer prinsippfaste ut, sier Çandar.
Han har skrevet flere bøker om Tyrkias politikk overfor kurderne og kjenner flere av dem som vil bli påvirket av denne avtalen personlig.
– De er urolige, og de vil forbli urolige. Med denne utviklingen vil livet deres i framtida bli mer usikkert, sier han.
Çandar understreker at det gjenstår å se hvordan svenske myndigheter vil implementere avtalen, men tror uansett at den psykologiske effekten for kurdere vil være stor.
– Hvis svenskene følger det de har forpliktet seg til, vil ikke kurdiske aktiviteter i Sverige lenger oppleves like komfortable som de gjorde inntil nå, sier Çandar.
«Alt tyder på at Tyrkia har fått akkurat det de ville. De kunne nesten ikke fått mer»
— ALI ESBATI, SVENSK POLITIKER
Vil «ta bilde» med Biden
Erdogan hadde ifølge Çandar to hovedprioriteringer med å blokkere de nordiske landenes Nato-søknader inntil han fikk visse innrømmelser.
Den ene var innenrikspolitisk. Erdogan sliter på meningsmålingene og trengte en «seier» han kunne selge til sin egen befolkning.
– Han kan henvende seg til den tyrkiske offentligheten og si at han fikk akkurat det han ønsket, sier Çandar.
Den andre prioriteten for Erdogan var å vinne velviljen til amerikanerne, mener han. Erdogan har den siste tida blitt holdt ute i kulda av USAs president Joe Biden. Çandar tror dette vil forandre seg etter at Tyrkia opphevet sitt veto mot svensk og finsk Nato-medlemskap.
– Han kom til Madrid for å kunne posere på bilder sammen med den amerikanske presidenten. Kravet fra amerikanerne var at Tyrkia løftet vetoet, sier han.
Sure miner fra Moskva
Tyrkia har de siste ukene også truet med en ny invasjon av områder i Nord-Syria som er kontrollert av YPG, den syriskkurdiske gruppa som i Syria er alliert med USA.
En utbredt spekulasjon har derfor vært at Tyrkia bruker Nato-kortet til å presse fram aksept for en invasjon i Washington. Çandar sier imidlertid at en slik operasjon også trenger grønt lys fra Russland, som er til stede i de samme områdene.
Russland har reagert kraftig på innlemmelsen av Finland og Sverige i Nato.
Çandar tror derfor Russland nå vil gi mer motstand mot Tyrkia også i Syria.
– Jeg tror den russiske posisjonen blir enda mer urokkelig. Men Erdogan har skaffet seg et nytt kort på hånda, sier Çandar.
