Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Arbeidsministeren sier Bring-budene ikke har makt over egen arbeidsdag:

– De burde vært ansatt

REINGJØRING: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) varsler store grep i budbilsektoren for å få bukt med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

BUD: Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) retter pekefingeren mot statlige Bring. Men departementet som eier selskapet vil ikke gripe inn i de omstridte kontraktene.

15. juni publiserte Klassekampen kontrakten statseide Bring Courier & Express inngår med selvstendig næringsdrivende bud. Der pålegges budene å stille med egen bil, betale for uniform og foliering av bil. Bilen kan ikke brukes til annen kjøring, og budene må betale straffegebyr på opp til 25.000 hvis de ikke fjerner foliering og leverer tilbake uniformen gratis ved kontraktens slutt.

Bud Klassekampen har snakket med, forteller om en betaling som er så lav at de må jobbe tolvtimersdager for at inntekten skal nå fattigdomsgrensa. Mens Fagforbundet-advokat Kjetil Edvardsen mente kontrakten kan være ulovlig, ville ikke sjef i Posten Tone Wille love annet enn at hun skulle «se på» avtaleverket og vurdere betalingen.

Nå kommer imidlertid en glassklar melding fra arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap): Hun mener budene som kjører varer for Bring, burde vært fast ansatt i det statseide selskapet.

– Dette er et veldig tydelig eksempel på regler som tydelig tilsier at de ikke er oppdragstakere. De har ikke makt over egen hverdag, noe som er et kriterium for å være selvstendig, sier hun.

Vestre vil ikke gripe inn

Bring er en del av Posten, som er heleid av et annet departement enn Persens: Nærings- og fiskeridepartementet.

Klassekampen har bedt næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommentere utspillet. Vi har også spurt næringsministeren om han vil ta initiativ til at Bring skroter kontraktene, og om han er enig med partifellen i Arbeids- og sosialdepartementet i at budene burde vært ansatt.

Vestre har ikke svart, men statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) skriver i en e-post at det er styret og ledelsen i Posten Norge som er ansvarlige for drifta av Bring.

«Det er en selvfølge at både Posten og alle andre i norsk arbeidsliv følger lover og reguleringer. Som eier har vi klare forventninger til Posten og de øvrige selskapene. Selskapene skal være ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet og de skal ivareta gjeldende arbeidstakerrettigheter», skriver han.

Han legger til at det statlige eierskapet i henhold til Hurdalsplattformen i større grad enn før skal fremme fellesskapets interesser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men svarer ikke på spørsmål om Bring bør skrote kontraktene og om budene burde vært ansatt.

Vil skjerpe loven

Marte Mjøs Persen sier imidlertid at Bring-budene aldri skulle vært selvstendig næringsdrivende. Hun vil lage et lovverk som gjør den typen kontrakter ulovlige.

– Det handler om at de ikke har makt over sin egen arbeidsdag. Da er prinsippet at de skal kategoriseres som arbeidstakere med de rettigheter og de plikter som følger.

– Bør Bring skrote kontrakten?

– Vi gjør et lovarbeid for å tydeliggjøre skillet, slik at de som i dag regnet som oppdragstakere, men som burde være arbeidstakere, skal bli arbeidstakere, sier hun.

– Du mener at lovverket ikke er godt nok til at man kan si at kontrakten er ulovlig?

– Nettopp. Det er det arbeidet vi holder på med og kommer med til høsten, sier hun.

De vil rydde opp

Klassekampen møter Persen sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). De to sier de ønsker å rydde opp i varebilsektoren.

Budbilsektoren har lenge vært en blindsone i norsk arbeidsliv. Ifølge en fersk NHO-rapport vet ingen hvor mange budbiler som kjører på norske veier, hvor mange som jobber i sektoren eller hvor mye penger som er i omløp. Bransjen er i liten grad regulert. Hvem som helst med førerkort klasse B kan bli varebilsjåfør, og det finnes ingen regler for hvor lenge sjåførene kan kjøre før de må hvile.

Persen og Nygård har ei lang liste tiltak de jobber med å utvikle. De vil blant annet:

  • Styrke retten til hele, faste stillinger og begrense muligheten til innleie.
  • Tydeliggjøre skillet mellom arbeids- og oppdragstaker, slik at folk som ikke burde vært selvstendige, ansettes.
  • Lage handlingsplan mot sosial dumping og en «Norges-modell» for seriøsitetskrav ved offentlige innkjøp.
  • Utrede kjøre- og hviletidsbestemmelser og løyveplikt for varebilsektoren.

Nygård sier han ikke er overrasket av Klassekampens funn i budbilbransjen.

– Det er derfor vi har gått i gang med å lage en handlingsplan mot sosial dumping.

– Hvis politiet i dag finner en sjåfør som tjener 60 kroner i timen, så kan de ikke gjøre noen ting. Lovverket er ikke der. Vil dere gjøre noe med det?

– Jeg tror ikke lovregulering av lønn er virkemiddelet vi ønsker i Norge, sier Nygård, som viser til at arbeidslivet i stor grad styres av tariffavtaler.

Men organisasjonsgraden er lav i budbilbransjen.

– De jobber nok ikke tolv timer fordi de vil. Det er fordi betalingen er så lav.

– Når du rammer inn bransjen, stiller krav til løyve, økonomiske garantier og kompetansekrav – da trekker du bransjen i en seriøs retning, sier samferdselsministeren.

Drypper lite på klokkeren

Det er nesten dobbelt så vanlig å ha enkeltpersonforetak innen transport som i næringslivet ellers, ifølge NHO.

I en rapport laget av blant annet Oslo-politiet står det at utstrakt bruk av underleverandører fører til økt fare for arbeidskrim. Mange bud er i dag ansatt i eller leid inn av underleverandører av de store logistikkselskapene. Jo flere ledd, dess flere skal betalingen deles på.

Verken Persen eller Nygård vil lage en grense for hvor mange ledd logistikkselskapene kan ha under seg.

«De har ikke makt over egen hverdag, noe som er et kriterium for å være selvstendig»

MARTE MJØS PERSEN (AP), ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER

– Vi mener hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være fast tilknytning til arbeidslivet. Det er mye bedre at folk er direkte ansatt i virksomhetene som skal gjøre jobben. Det er med på å styrke det organiserte arbeidslivet, sier Persen.

– Her har vi som lovgiver et viktig ansvar, men vi har også som forbrukere et viktig ansvar. Når det står fri frakt, bør man tenke seg om. Er det virkelig sånn at det ikke koster noe? spør Nygård.

– Er det mulig å rydde i bransjen uten at det blir dyrere for forbrukerne?

– Sannsynligvis må kostnadene opp, sier Nygård.

Persen legger til:

– Samtidig avsløres svart arbeid, manglende skatte- og avgiftsinnbetaling og trygdesvindel. Det koster oss forbrukere en del penger, sier arbeidsministeren.

Klassekampen gransker transportbransjen
Serie

Klassekampen gransker transportbransjen

Ingen garantert inntekt, og budbilsjåfører som selv må betale for uniformer, ødelagte pakker og for å gjøre om bilen. Klassekampen har undersøkt forholdene de som leverer pakker hjem til deg, jobber under.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production