Hvis forslaget til ny forsvarslov blir vedtatt, vil Forsvaret kunne sette ut flere oppgaver til private. Det er Torbjørn Bongo, leder av Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), kritisk til.

– Vi risikerer å privatisere krigføringen i Norge. Det mener vi er en særs dårlig idé, sier han.

– Skal du være en del av en militær avdeling, jobbe skulder ved skulder, er det en fordel at du kjenner rutinene, at du er del av fellesskapet, er del av samme organisasjon. Vi har medlemmer som er veldig bekymret, sier Bongo.

I forslaget står det at «Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt». Dersom ansatte hos Forsvarets leverandører blir underlagt tjenesteplikt, vil Forsvaret i større grad kunne basere beredskapen på private selskaper.

Personer som har tjenesteplikt, kan stilles for en militærdomstol og dømmes til fengselsstraff hvis de forlater post.

Før forslaget blir behandlet i Stortinget, må det behandles i statsråd.

Lov og planlagt kontrakt

Solberg-regjeringen sendte lovforslaget på høring i august i fjor. Det uttalte målet var å sørge for at reservister, altså personer som ønsker å delta i forsvaret av landet uten at de har verneplikt, kunne innlemmes i Forsvarets styrker. Til tross for at privatisering ikke er nevnt, vil loven legge til rette for det.

Klassekampen skrev i februar at Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams), et selskap eid av Kongsberg Gruppen og finske Patria, er tenkt å overta alt vedlikeholdet av Norges maritime overvåkingsfly av typen P-8A.

I et utkast til brev fra Forsvarsstaben til Forsvarsdepartementet kommer det fram at lovforslaget kan være nødvendig for at kontrakten skal kunne inngås: «Ved iverksettelse av (...) krigsoperasjoner, vil det etableres mekanismer der Kams-personell tilknyttes Forsvaret gjennom en ordning med tjenesteplikt.»

Kan løse IT-hodepine

Stridende parter er etter folkeretten forpliktet til å skille mellom sivile og militære mål – og til å beskytte egne sivile. Da Luftforsvaret gjorde en vurdering av bortsettingen av P-8-vedlikeholdet, skrev de at «det er usikkerhet om hvorvidt det folkerettslige ivaretas tilfredsstillende i konseptet».

Forsvarsmateriell støter på samme problem når de skal bruke private til lage et nytt, skybasert IT-system for hele Forsvaret. Prosjektet heter Mast og har en anslått verdi på 16 milliarder kroner.

Klassekampen sitter på et notat ment for et utvalg som jobber med Mast.

Der står det at de ansatte i IT-selskapene raskt må kunne uniformeres og innlemmes i Forsvaret i en konflikt- eller krigssituasjon.

De ansatte risikerer i alle tilfeller å bli lovlige mål for motstanderen. Hvis de uniformeres, vil de imidlertid være lovlig stridende og unngå individuelt straffansvar.

Løsningen er at de ansatte hos leverandøren underlegges tjenesteplikt – nettopp slik lovendringen vil gjøre mulig.

– Legger til rette for private

Fellesforbundets Dag Rune Linna er tillitsvalgt for nærmere 1100 sivilt ansatte ved Forsvarets verksteder. De ivaretar Forsvarets behov for vedlikehold både innenlands og ved utenlandsoperasjoner. Han reagerer kraftig på forslaget.

– Lovendringen man legger opp til, framstår å tilrettelegge for at eksterne skal komme inn og profittere på Forsvarets aktivitet, uten at Forsvarets behov, kostnader ved en slik løsning eller risikoen er vurdert skikkelig, sier Linna.

Forsvarsdepartementet etablerte under Solberg-regjeringen flere «strategiske samarbeidsavtaler», altså rammeavtaler, med private aktører.

– Avtalene har vært holdt skjult for Forsvarets ansatte og tillitsvalgte, som er direkte berørt av dem, sier Linna.

Klassekampen har gjort Forsvaret kjent med kritikken, men de har ikke svart.

Linna sier han er bekymret for at lovforslaget vil åpne for flere slike uryddige avtaler, uten de ansattes involvering.

Bekymret for avhengighet

Både Linna og Bongo i NOF frykter at Forsvaret gjør seg avhengige av private selskaper for å kunne drive krigføring.

De viser til kaoset som oppsto da Forsvarets kontrakt med selskapet Wilnor utløp i mars. Wilnor hadde stått for lagring og transport av tungt materiell siden 2015. Forsvaret vedgikk overfor VG at «når avtalen faller bort, kan det få den kortsiktige virkning at evnen til alliert mottak blir lavere».

Bongo er dessuten bekymret for at den «frivillige» kontrakten mellom Forsvaret og privatpersoner vil ende med å ikke være særlig frivillig i det hele tatt.

– De som søker jobb hos disse bedriftene eller jobber i en bedrift som vinner en anbudsrunde, vil bli utsatt for et relativt hardt press for å signere en sånn kontrakt, sier han.

Vil avskjære muligheten

Bongo påpeker at forslaget som er sendt ut på høring, ble utarbeidet under Solberg-regjeringen. Han er klar på hva han ønsker fra dagens regjeringen.

– Vi har anbefalt regjeringen å ta inn formuleringer i lovteksten som gjør at den som hovedprinsipp ikke kan brukes til å privatisere driftsoppgaver i Forsvaret, sier han.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) hadde ikke anledning til å stille til intervju med Klassekampen. Forsvarets pressevakt viser i en e-post til Klassekampen til sitt høringssvar, der de understreker at de er avhengig av at leverandørenes personell stiller på jobb i krig eller nå krig truer. I høringssvaret heter det videre: «Forslaget åpner for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med denne typen personell også, men det er ikke berørt i høringsnotatet hvorvidt dette er intensjonen med lovbestemmelsen.»