Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Leger og psykologer lever mye lenger enn kokker og hotellarbeidere, viser en fersk rapport

Dødens klasseskille: 5,6 år

FORSKJELLER: Mens en sivilingeniør kan forvente å leve til 84,09 år, ifølge Statistisk sentralbyrå, blir tømrere i gjennomsnitt 80,53 år. Her fra en byggeplass i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

UTSLITT: De som jobber i fagarbeideryrker, lever mye kortere enn ledere og de med akademisk utdanning. Nå slåss fagorganisasjonene om grensa for å gå av med pensjon.

Torsdag la det regjeringsoppnevnte pensjonsutvalget ledet av Kristin Skogen Lund fram sin rapport. De foreslår blant annet å heve pensjonsgrensene. Mens du i dag kan gå av ved 62 år om du har nok opptjening, vil man i framtida måtte jobbe til man er over 64 år før man kan gå av med pensjon.

Det er en dårlig idé, ifølge Clas Delp i Fellesforbundet.

– Jo høyere du setter den aldersgrensa, jo færre vil være i stand til å stå til pensjon. Vi sliter allerede i dag med at mange ikke klarer å stå til 62. Noen bytter bransje, og andre blir dessverre uføre, sier han til Klassekampen.

Fellesforbundet organiserer blant andre ansatte i hotell- og restaurantbransjen. Det er dem Delp representerer. Han tror ikke arbeidslivet deres blir lettere framover.

– Det er ingen tegn i tida på at folk i serviceyrker kommer til å jobbe mindre belastende kvelder, netter og helger enn nå. Så mange kommer til å måtte være i jobber hvor de jobber når andre har fri, sier han.

Døden skiller oss ad

Pensjonsreformens viktigste kuttmekanisme er levealdersjusteringen. Den innebærer at i takt med at forventet levealder øker, vil man måtte jobbe lenger for å få samme pensjon. Men mekanismen baserer seg på gjennomsnittlig forventet levealder. Samtidig er det grundig dokumentert at hvor lenge du kan forvente å leve, henger sammen med hva du jobber med.

Denne uka la Statistisk sentralbyrå fram oppdatert statistikk: «Dødelighet etter yrke». Der går de gjennom og viser hvor lenge man kan forvente å leve basert på yrkesbakgrunn. Forskjellene er store.

På toppen av lista troner leger, psykologer, tannleger, veterinærer og farmasøyter, med forventet levealder på 84,73 år. På bunnen finner vi kokker, kjøkkenassistenter og servicearbeidere i hotell- og restaurantbransjen, som i snitt lever 79,09 år.

Forskjellene følger i stor grad utdanning: Samtlige grupper i toppen av lista er yrker med lang høyere utdanning. Samtlige i bunn er fagarbeideryrker.

Delp viser til at hans medlemmer gjerne starter i jobb når de er 17–18 år. Dermed har de vært i arbeid i 45 år når de når 62 år, gjerne med tunge løft og seine kvelder.

– Jeg tror ikke man klarer å oppnå at flere står lenger med høyere pensjonsgrense. Da blir nok bare enda flere uføre. Vi kan ikke ha et pensjonssystem som bidrar til høyere uføreandel blant fagarbeideryrkene. Det var jo de tidligpensjon var ment for, sier han.

Akademikerne er positive

Mange av yrkesgruppene med høyest forventet levealder, som leger, veterinærer og ingeniører er fagorganisert i foreninger som er tilsluttet Akademikerne. Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg er positiv til ideen om høyere pensjonsalder.

– Det å heve pensjonsalderen er på tide. Vi har tatt til orde for det ganske lenge. Mange både kan og vil stå lenger i arbeid. Skal man ikke legge for store byrder på generasjonene etter oss, må vi det, sier hun.

Hun viser til at utvalget også foreslår å heve den øvre aldersgrensa, så folk kan jobbe lenger.

– Det finnes kompetente seniorer som kan og vil bidra. Den kompetansen og erfaringen kan utnyttes bedre enn i dag. Vi må øke aldersgrensa for stillingsvern, så seniorer får rett til å stå i jobb, sier hun.

– SSB la nylig fram tall som viser betydelig forskjell i levealder mellom akademikere og fagarbeidere. Hvordan påvirker det synet på pensjonsalder?

– Fagarbeidere kommer tidligere i jobb også, og starter opptjening av pensjonsrettigheter tidligere enn våre medlemmer som bruker mange år på lang utdanning. Noen begynner seint og noen tidlig. Noen lever lenge og noen kort. I det store og hele trenger vi et universelt system for alle og ordninger for de som blir syke eller utslitt. Sliterne må vi finne andre løsninger for.

Skepsis i YS

Hovedorganisasjonen YS organiserer mange fagarbeideryrker, som sjåfører, vektere og omsorgsarbeidere. YS-nestleder Hans-Erik Skjæggerud sier de er skeptiske til forslaget om å endre aldersgrensene.

– Det er fortsatt store arbeidstakergrupper som har krevende fysiske og mentale yrker. Flere av dem jobber hardt for å nå aldersgrensene vi har i dag. En del klarer det ikke og ender på uføretrygd. Økt aldersgrense kan bety et tilsig av flere på uføretrygd, sier han.

Pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund sa til Klassekampen i går at på grunn av levealdersjusteringen, vil stadig flere ikke ha nok pensjonsopptjening til å kunne gå av ved 62. Hun mener at det å beholde 62 år som nedre grense kan være å holde folk for narr.

Skjæggerud viser på sin side til at det fortsatt vil være mange som har nok opptjening ved 62.

– Det å forandre den grensa for å løse problemet for de som ikke når garantipensjon, rammer mange andre som sikter seg inn på 62 og har mulighet til det. Det er urimelig, sier han.

LO har ikke bestemt seg

I et intervju med Klassekampen under den nylige LO-kongressen sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik at hun ikke ville frede 62-årsgrensa.

I en pressemelding om utvalgets rapport skriver LO at økt pensjonsalder er «en endring LO foreløpig ikke har tatt stilling til, og som må ses i sammenheng med de andre forslagene som utvalget kommer med».

Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor, har klart avvist å øke pensjonsalderen. El og IT Forbundet, som er blant de mest kritiske til pensjonsreformen, er derimot ikke like tydelige på det punktet.

– Spørsmålet om 62 er hogd i stein, må vi diskutere. Der er ikke jeg så kategorisk foreløpig, sier leder Jan Olav Andersen.

– Det alvorligste med utvalget er at de ignorerer sliterproblematikken. Det er der det store slaget kommer til å stå framover, sier han.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, mener det er fint om de som har yrker som tillater det, jobber lengre.

– Men vi må finne løsninger så de som har tunge yrker også kan leve av pensjonen sin. Skal de ha noen gode år som pensjonister, kan man ikke forvente at de jobber til 72. Så vi trenger sliterordninger, sier hun.

– Er Fagforbundet for økt pensjonsalder?

Ones size fits all er ikke en god løsning. Her må man se på yrker som kanskje ikke skal følge normalen, men ha kompensasjonsordninger for de årene man ikke klarer å stå i jobb. Det som ellers skjer, er at man havner på andre støtteordninger, som uføretrygd.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production