Uten et begrep om det nasjonale er det lett å gå seg vill | Klassekampen

LO-kongressen stemte ned forslagene fra sin egen kraftopposisjon og går dermed inn for å videreføre dagens kraftsystem, i det minste fram til den regjeringsnedsatte Energikommisjonen leverer sin utredning i desember i år. Vedtakene var en seier for Arbeiderpartiets ledelse, og ikke minst for partiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide. Han forsvarer dagens kraftsystem, inkludert de nybygde utenlandskablene, og er blant dem som hevder at løsningen på de siste månedenes skyhøye strømpriser sør i Norge er å bygge ut mer kraft. Forslagene fra LOs strømaktivister, blant annet om å begrense eksport av kraft i perioder med lite vann i magasinene og å melde Norge ut av EUs energibyrå Acer, har nok vært irriterende for Espen Barth Eide og en Ap-ledelse uten konkrete politiske forslag for å få ned prisnivået på strøm.
Likevel er Eide i overkant triumferende når han overfor NTB oppsummerer kraftopposisjonens nederlag i voteringene med at «Jeg tror det er ganske marginale grupper som har gjort ganske mye ut av seg». Til VG sier Eide at «Jeg er veldig glad for at LO viderefører en tradisjon om å legge til grunn en faktabasert tilnærming og ikke en alternativ faktabasert tilnærming», som om meningsmotstandernes argumenter bare er fake news. Lite er igjen av klima- og miljøministerens tidligere uttrykte ønske om å forstå folks frustrasjon over høye strømpriser og motstanden mot tilslutning til EUs energibyrå.
Det er verdt å minne ministeren om at uroa rundt Acer gikk langt inn i egne rekker. Mer enn hundre Ap-ordførere, AUF og et samlet LO var i 2018 blant motstanderne av norsk tilslutning til Acer. I dag isolerer Eide standpunktet til LOs mest radikale fløy. I kraftspørsmålet får opposisjonen dessuten støtte av profilerte Ap-folk, som tidligere LO-leder Roar Flåthen og Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, som er blant kritikerne av regjeringens vente og se-holdning. Antakelig syns de lite om å bli regnet inn blant marginale grupper som gjør mye ut av seg. Vel er det fristende å triumfere på seierens dag, men det spørs hvor lurt det er i lengden.

Den russiske angrepskrigen mot Ukraina ryster Europa. Sverige og Finland går inn i Nato, og danskene har stemt for å oppheve EU-forbeholdet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Land søker seg til større fellesskap for kollektiv sikkerhet og beskyttelse. Samtidig er oppslutningen om nasjonalstatene sterkere enn på lenge. Ukraina-krigen har vist betydningen av internasjonalt samhold og solidaritet, men også hvilken kraft som ligger i det nasjonale. Moskva gjorde mange feilvurderinger forut for krigen, men en av de største var å undervurdere ukrainernes vilje til å forsvare sitt eget land. I den grad Ukraina var splittet før krigen, er det en samlet nasjon med en felles bevissthet om historie, språk og kultur som nå vokser fram.

Natt til 7. juni 1796 forsvant 300 millioner kubikkmeter vann fra Sverige. Det var Ragundasjön, en rundt 25 kilometer lang innsjø i Jämtland, som ble tømt i løpet av fire timer den natta.

Triumferende

Nasjonale spørsmål

En forsvunnet innsjø lagde flyplass