Felles: Ali Smiths romaner er en avhengighetserklæring.
Det var den beste av alle tider, det var den verste, det var visdommens tidsalder, det var dumhetens, det var troens gullalder, det var vantroens, det var lysets epoke, mørkets epoke, det var håpets vår, fortvilelsens vinter, alt lå foran oss – og intet; vi fløy mot himmelen, vi styrtet ned mot avgrunnen. Kort sagt – perioden lignet i den grad vår egen at noen av de mest brautende autoritetene på området insisterer på å skildre den i superlativ, både når det gjelder godt og vondt.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
