Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svensk museum oppbevarer samiske skjeletter fra VarangerSametinget vurderer å be om tilbakeføring

Vil ha levningene hjem

LETER: Sametingspresident Silje Karine Muotka ser ikke bort fra at levningene etter hennes egne forfedre kan befinne seg i magasinene til universitetsmuseet i Uppsala. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Universitetsmuseet i Uppsala bekrefter at det har samiske skjeletter fra Varanger i sin samling. Sametingspresident Silje Karine Muotka jobber for å få tilbakeført levningene etter sine forfedre.

– Spørsmål om oppbevaring, forvaltning, tilbakeføring og gjenbegraving av menneskelige levninger er store prosesser som er veldig krevende, sier Silje Karine Muotka i Norske Samers Riksforbund (NSR).

I fjor høst vant hun valget om presidentvervet i Sametinget. En av oppgavene hun tar fatt på, er å sørge for at samiske kulturminner som er spredt for alle vinder, kommer tilbake til sin rettmessige plass.

Blant de mest ømtålige temaene er hva som skal skje med de menneskelige kraniene og skjelettene som ble fjernet fra kulturminneområdet Ceavccageaðge (Mortensnes) i Varanger på 1800-tallet.

Muotka understreker at det er en rekke komplekse etiske og faglige problemstillinger som må håndteres før Sametinget kan ta stilling til saken.

– Dette er en sak som skaper mye følelser, og vi må ta den tida vi trenger. Vi må sørge for at forvaltningen av disse levningene skjer på en måte som ikke skaper mer smerte for lokalsamfunnet, sier Muotka.

Solgte til Sverige

Sametingspresidenten er selv født og oppvokst i Nesseby kommune i Finnmark, midt i det som anses som et av de rikeste og eldste kulturminneområdene i Europa.

Beliggende ved sjøkanten til Varangerfjorden, med spor og rester av inntil 10.000 år gamle hustufter, offerplasser og førkristne samiske urgraver. De eldste urgravene går trolig tilbake til 900-tallet før Kristus.

I andre halvdel av 1800-tallet ble mange av gravene i steinura endevendt av den lokale handelsmannen Andreas Georg Nordvi. Skjelettene av samiske urfolk solgte han til forskningsmiljøer i Norge og utlandet.

Det har lenge vært kjent at en stor andel av levningene befinner seg i magasinene til De schreinerske samlinger ved Universitetet i Oslo. Nå bekrefter direktøren for universitetsmuseet i Uppsala at også svenske forskere slo til på tilbudet fra den vitenskapsinteresserte handelsmannen fra Finnmark.

– Vi har et begrenset antall samiske levninger fra Norge i våre samlinger, i alt seks. Informasjonen vi har om opphav og historikk, er begrenset, men det står at de stammer fra Varanger i Finnmark, sier museumsdirektør Mikael Ahlund ved Gustavianum, som er navnet på universitetsmuseet i Uppsala.

Avventer begjæring

I fjor sommer mottok direktør Ahlund en e-post fra Sametingets daværende president Aili Keskitalo. I første omgang ville hun forsikre seg om at levningene i Sverige ble oppbevart i tråd med internasjonale, etiske retningslinjer.

I brevet varsler Sametinget at det på et seinere tidspunkt kan bli aktuelt å iverksette «tiltak rettet mot samiske skjeletter i andre lands museumssamlinger».

Mikael Ahlund stiller seg ikke avvisende til et eventuelt krav om tilbakeføring.

KULTURMINNER: Ceavccageaðge i Varanger har spor og rester av inntil 10.000 år gamle hustufter, offerplasser og samiske urgraver.

– Om vi får en slik begjæring om repatriering, vil vi først gjennomføre en utredning og avlevere en innstilling til universitetets rektor. I siste instans er det den svenske regjeringen som tar beslutningen, sier han.

Ifølge museumsdirektøren ble skjelettene overført fra anatomisk institutt til museet så seint som i 2011, etter at Riksantikvarembetet hadde vedtatt nye etiske retningslinjer for håndtering av menneskelige levninger.

– Levningene ble brukt til undervisning og forskning på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, i en tid da den rasebiologiske vitenskapen fortsatt sto sterkt. I nyere tid har disse levningene ikke blitt anvendt til forskning, sier Ahlund.

Lekte i fangstgropene

For sametingspresident Silje Karine Muotka er historien om handelsmann Andreas Georg Nordvis utgravinger alt annet enn et eksempel på vitenskapelig nybrottsarbeid.

I barndommen tilbrakte hun mye tid med lek i kulturhistoriske fangstgroper der barna lekte «kjøkken og stue». Historien om forfedrenes offerplasser og gravskikker ble fortalt rundt middagsbordet. I likhet med de fleste andre som vokser opp i Nesseby, fikk hun også sommerjobb på Ceavccageaðge som guide.

– Fordi plyndringen av gravfeltene våre var så omfattende og systematisk, ble jeg veldig godt kjent med denne historien under oppveksten. Det er også derfor dette er en så vanskelig sak for oss, sier Muotka.

«Det må jo ha flydd noen tanker gjennom hodet hans da han sto midt oppi disse samiske gravene og grov opp hodeskaller og skjeletter»

SILJE KARINE MUOTKA, SAMETINGSPRESIDENT

Selv om utgravingene skjedde i en tid da forskningsetikk var nærmest ikke-eksisterende, mener hun det er grunn å stille spørsmål ved Nordvis holdninger til samisk kulturhistorie og den manglende respekten han viste for de døde.

– Med sitt naturvitenskapelige engasjement kompromitterte han jo disse gravplassene. Han førte heller ingen oversikt og behandlet hele minnestedet og skjelettene som sin egen eiendom, som han så kunne selge videre, sier Muotka.

– Mener du utgravingene han foretok var en form for gravskjending?

– Jeg skal være forsiktig med å fordømme det han holdt på med. Men det må jo ha flydd noen tanker gjennom hodet hans da han sto midt oppi disse samiske gravene og grov opp hodeskaller og skjeletter, sier Silje Maria Muotka.

Vil finne forfedrene

Sametinget er nå i gang med å følge opp en sametingsmelding om forvaltning av samiske kulturminner.

Muotka påpeker at i spørsmål om tilbakeføring og gjenbegravinger må det være dialog med fagmiljøer, lokalsamfunnet og eventuelle etterkommere til de som ble gravd opp av Nordvi.

For alt hva hun vet, kan det like gjerne være levningene etter hennes egne forfedre som nå befinner seg i magasinene til De Schreinerske samlinger i Oslo eller Gustavianum i Uppsala.

– I Sverige har det vært eksempler på samiske levninger som er blitt returnert til lokalsamfunnet for så å bli gravlagt på nytt. Kanskje vi kan få til noe liknende her i Norge, sier Silje Karine Muotka.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production