Fagbevegelsen og olja
I Klassekampen 11. mai presenteres vi for velkjente uenigheter i fagbevegelsen om produksjon av olje og gass. Fagforbundet, NTL og El-og-IT-forbundet går inn for avvikling, i første omgang ved å ikke åpne nye felt. Men som vi vet – når petroleumsvirksomheten er så lønnsom som i dag, sitter det langt inne å slutte å leite etter mer. Det er bare kraftig redusert etterspørsel som vil gjøre nye felt ulønnsomme.
Hvordan redusere etterspørselen? Ved å innføre en stadig stigende karbonavgift som gjør fossil energi så dyr at vi går over til fornybar energi. Hvis man hadde innført en avgift som økte bensinprisen med tre kroner i året siden Rio-konferansen i 1992, så hadde prisen vært 100 kroner literen i dag, og transport hadde vært elektrifisert. Rødt kjøtt basert på importert soya hadde vært utkonkurrert av sau og rein. Karbontunge næringer og produkter hadde vært utkonkurrert og nye «grønne» produkter og næringer hadde blitt skapt.
Når noe blir virkelig dyrt, slutter vi å kjøpe det. De politiske elitene i verden ville nok gjerne ha innført en slik stigende karbonavgift. Problemet er «gule vester». Vanlige folk vil – med rette – ikke ta regningen for det grønne skiftet. Dette kunne vært løst ved å fordele avgiftsinntektene med en lik andel til alle. Da ville de med lavest karbonforbruk få økt realinntekt ved å betale mindre i avgift enn de får tilbake, på de høytløntes bekostning. Slik kan bensinprisen økes så det monner – på en rettferdig måte. Regjeringen Solberg foreslo 50 øre, som dagens regjering reduserte til 41 øre. Så små prisendringer fører ikke til mindre bilkjøring. De drukner fullstendig – men viser også at redselen for gule vester er sterkere enn redselen for klimakatastrofe.
Ironisk nok førte forspillet til invasjonen i Ukraina til en økning i bensinprisen fra snaue 18 kroner i desember til drøye 22 kroner i mars i år. Krigen tilsvarte åtte år med «klimapolitikk»! Grovt regnet utgjør det rundt 3000 kroner i året for gjennomsnittsbilisten.
Åpningen av nye utenlandskabler i fjor høst importerte momentant de høye, kontinentale strømprisene. Det økte strømregningen for vanlig folk med tre-fire tusen i måneden. Da måtte det strømstøtte til, for å unngå gule vester.
Det som virkelig er «perverst» er at Europa har betalt Putin 220 milliarder kroner hver måned for olje og gass siden Putin invaderte Ukraina. Det er ingen tvil om at den mest effektive sanksjonen er full boikott. Ikke minst fordi en delvis boikott bare fører til at prisen på gass og olje stiger, slik at Putin får mer penger.
«Jeg håper inderlig at LO-kongressen vil gå inn for KAF.»
Er en total boikott mulig? Ja, i løpet av «et år, eller to eller tre» svarte Equinors sjeføkonom på et NUPI-seminar 10. mai, men det har «dramatiske konsekvenser for økonomisk vekst» og for «problemstillinger som leder til gule vester i Paris og andre steder».
Det er altså teknisk mulig, men prisstigningen blir så kraftig at det er politisk umulig! Det vil si, umulig for alle som ikke vil ha mindre forskjeller i samfunnet!
For LO og miljøbevegelsen bør saken da være helt klar – det er omfordeling som må til. Høye energipriser er ikke noe problem hvis arbeidsfolk blir kompensert. I Norge
tjener det offentlige veldig gode penger på å selge strøm, olje og gass. Det er politisk vilje til utjamning som er mangelvare. Hvis man kompenserte folk med en lik andel til alle innbyggere, er det ensbetydende med et «kronetillegg» dvs. en «lønnsøkning» bestemt av Stortinget. Støtten bør nemlig ikke innrettes slik som strømstøtten: Jo mer strøm du bruker, jo mer penger får du tilbake. Det oppmuntrer til sløsing, ikke energieffektivisering.
I statsbudsjettet er det vedtatt at karbonavgift til fordeling (KAF, eller ‘Grønn folkebonus’, som SV kaller det) skal utredes i løpet av 2022. På LO-kongressen er det to likelydende forslag fra henholdsvis LO i Trøndelag og El-og-IT forbundet.
Jeg håper inderlig at LO-kongressen vil gå inn for at KAF skal innføres. Da vil Norge vise at økte energipriser ikke er et uoverstigelig problem. Det vil inspirere arbeiderbevegelsen i andre europeiske land til å også innføre KAF og dermed gjøre en full boikott av Putins olje og gass politisk mulig. Når høye energipriser blir fullt ut kompensert for lave og vanlige inntekter i land etter land, så vil det gjennom en kjedereaksjon innføres en global karbonavgift. De landene som innfører en jamt stigende karbonavgift må nemlig legge toll på varer fra land som ikke har karbonavgift. Da lønner det seg for eksportlandet å innføre en avgift selv, istedenfor å «gi bort penger» i form av tollinntekter til importlandet. En slik ordning, kalt Carbon Border Adjustment Mechanism, er høyt oppe på EUs dagsorden for tida. Med en global avgift på fossil energi, vil nye felt ikke lønne seg, fordi alle vet at etterspørselen etter fossil energi bare går en vei – ned.
LO bør samle seg om den eneste rettferdige – og dermed politiske mulige måten å få ned etterspørselen – nemlig KAF.
