Vil vrake avtale
London vil droppe Irland-protokoll
EU reagerer
Storbritannias utenriksminister Liz Truss har varslet parlamentet i Westminster at regjeringen kommer til å aktivere artikkel 16 og dermed ensidig bryte brexitavtalen med EU, offisielt Brexit Withdrawal Agreement, signert desember 2020. Det vil sette punktum for flere år med intens tautrekking med Brussel.
Dermed kommer også Langfredagsavtalen for Nord-Irland fra 1998 i spill. Den la den væpnete konflikten, The Troubles, død etter tretti opprivende år.
Utspillet vil ikke bare forsure forholdet til EU. I Washington har Joe Bidens administrasjon varslet at det vil få følger for eventuelle handelsavtaler med USA.
Skjellsettende valg
Feiden mellom London og Brussel gjelder EUs tollunion, som omfatter republikken Irland, «the 26 counties» (fylker), i sør, og Nord-Irland, «the six counties», i nord. Avtalen har ført til en de facto grense i Irskesjøen mot resten av Storbritannia, og opprettelsen av to tollkontroller i Belfast og Larne, vel 40 kilometer fra Skottland.
EU har gradvis lempet på tollrestriksjonene og byråkratiet for å bilegge striden. Men dette har ikke vært nok for statsminister Boris Johnson og hans regjering – eller for de nordirske unionistene som har gjort Irland-protokollen til det sentrale stridsspørsmålet i den politiske dragkampen i Nord-Irland.
I siste lokalvalg 5. mai, ble det republikanske Sinn Féin det største partiet og har dermed for første gang krav på førsteministeren under maktfordelingsprinsippene som gjelder for forsamlingen i Stormont Castle.
Democratic Ulster Party (DUP) nekter å gå inn i lokalregjeringen som største parti på unionistisk side før Irland-protokollen er avviklet – og trolig heller ikke da.
DUPs egen landmine
Den nye forsamlingen i Stormont utenfor Belfast kan da ikke tre sammen, og dermed fortsetter direktestyret fra London. DUP, som stemte for brexit, spekulerer muligens i nyvalg om seks måneder dersom det ikke kommer til noen løsning.
EU strever med å holde enheten om sanksjonsregimet mot Russland under krigen i Ukraina. Nå blir Brussel utfordret i spørsmålet om internasjonale straffeaksjoner, sanksjoner og handelskrig mot Storbritannia og den britiske regjeringen.
Regjeringen ga allerede før valget i Nord-Irland instrukser til ministre om å forberede seg på at brexitavtalen blir vraket og at Johnson og Truss forbereder nye lover for Nord-Irland i visshet om at DUP ville holde seg utenfor Stormont, uansett resultat, med mindre protokollen blir skrevet om eller skrinlagt.
Lovforslaget vil gi ensidig rett til den enkelte minister å stryke sentrale punkter i Nord-Irland-protokollen.
London calling
Regjeringen i London er på sin side urolig over hvilke konstitusjonelle følger det vil få – og at det kan smitte over på Skottland. Johnson har gjort det ettertrykkelig klart at han ikke vil ha noen folkeavstemninger, verken en ny i Skottland om uavhengighet eller i Nord-Irland om gjenforening.
Han har diskutert med Irlands taoseach, statsminister Micheál Martin, som ser med like stor skrekk på Sinn Féins framgang som største parti i nord og sør.
Hans regjering i Dublin vil derimot ikke ha nye, harde grensekontroller på øya og mener at Johnson handler ensidig til fordel for unionistene. Johnsons påstander om at han med dette vil redde Langfredagsavtalen har lite gjennomslag utenfor Downing Street.
Når Truss mener at «det er nødvendig å finne balanse» når unionistene går mot protokollen, er det neppe balanse i Irland-spørsmålet som blir etterlyst fra Londons side nok en gang.
Biter hverandre i halen
Dette er den største konstitusjonelle krisa i Nord-Irland siden Langfredagsavtalen kom i havn og ble utvidet med St. Andrews-avtalen som fikk DUP om bord i oktober 2006, tre år etter at DUP hadde gått forbi Ulster Unionist Party (UUP) som største part på unionistisk side.
Årsaken er at den politiske dynamikken har gått ut av Langfredagprosessen, både i nord og for de all-irske institusjonene mellom nord og sør.
I sør er maktpartiene Fianna Fáil og Fine Gael opptatt av sitt og ble skremt sammen til å danne koalisjon med Greens for å holde valgvinneren Sinn Féin utenfor i Dublin.
I nord har DUP blitt rammet av en serie politiske og økonomiske skandaler. Folk i DUP er like skremt av Sinn Féins framgang som partiene i sør.
Dynamikken i irsk politikk er det Sinn Féin som står for. De er politisk omringet som før, men har større omland på begge sider av grensa, med opptil 35 prosent på målingene i sør. Partileder Mary Lou McDonald har ingen tro på at Johnson, som forhandlet fram den nordirske protokollen, kjekt og greit vil fikse den. Tysklands kansler Olof Scholz som har sitt fulle hyre med Ukraina-krigen, har varslet tøffere linje overfor London fra EUs side.
– Det blir stadig tydeligere at Boris Johnsons handlinger er del av et sett med koreograferte og foraktelige handlinger som skal gi DUP dekning, mener McDonald.
Uroer USA
Hun minner om at ingen har veto over resultatet av Langfredag-prosessen og Stormont. Men det er akkurat det London i realiteten har. Å respektere Sinn Féins valgseire er like vanskelig i London og Belfast som i Dublin. Lite, om noe, vil skje, før den britiske regjeringen legger fram sine lovforslag i London om noen uker. Det siste møtet mellom Truss og EU-forhandler Marcos Sefcoviç blir rapportert som «heftige utvekslinger».
Det har spredt seg over Atlanteren. Demokratenes leder i Kongressen. Nancy Pelosi, har i mange år advart mot konsekvensene om brexit-bråket fører til at Langfredagavtalen ryker. Den sterke støtta ligger nå i Det hvite hus, og president Joe Biden ba Johnson nylig om å vise lederskap.
Om ikke vil det kunne påvirke forhandlingene om frihandelsavtalen mellom USA og Storbritannia.
