Sanselig scenekunst

«Hudriket» er en uforglemmelig opplevelse som berører – på flere nivåer.

Tomine Sandal

VÅRT STØRSTE SANSEORGAN: Med briller som begrenser synet, får deltakerne oppleve og reflektere over hva berøring er. FOTO: BLACK BOX TEATER

Black Box Teater, Oslo

Premiere 12. mai

Idé: Liv Kristin Holmberg.

Kunstneriske ansvarlige og utøvere: Liv Kristin Holmberg og Hanna Barfod

Kostyme og scenografi: Marianne Stranger

Lysdesign: Nanni Vapaavuori

Vokalkomposisjon: Øystein Elle

Lyddesign: Andreas Hald Oxenvand

Dikt/prolog: Aina Villanger

Lydkomposisjon prolog: Stefan Thorsson

Videokunstner: Julia Adzuki

Kunstnerisk medskapere og berørere: Janne Aass, Julia Adzuki, Julie Barfod, Sally Dean, Øystein Elle, Marthin Espeland, Kristina Gjems, Loan Ha, Arild Myran, Andreas Hald Oxenvad, Marianne Skjeldal og Nanni Vapaavuori

En mild maikveld ligger jeg på gulvet i en villa utenfor Oslo sentrum, mens en fremmed stryker meg over panna. Jeg kan bare skimte konturene av og kjenne varmen fra kroppen til vedkommende. Mine vanlige briller er nemlig byttet ut med «et nytt syn»: Tilslørte glass fører til et svært begrenset og forvridd syn – litt som å se gjennom et kaleidoskop. Det hele gir assosiasjoner til å «se» gjennom huden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Moderne tider

Sum, sum, stille

INSEKTER

Astrid Hygen Meyer

Alle har kjent det: Det fryktelige, men deilige lille gispet som kommer ut av deg idet du løfter opp en stein eller en treplanke i et bortgjemt hjørne av en hage og plutselig oppdager at det yrer av liv der nede. Kravling, krafsing, bevegelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

De nære ting

Valgets kvaler – og prestekrager

DILEMMA

Kirsti Macdonald Jareg (tekst), psykolog og forfatter og Knut Løvås (foto), ILLUSTRASJON

KNUT LØVÅS

Rune (55) bestemte seg for karriereskifte: – Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?» leser jeg i en overskrift. Han fikk symptomer på det han trodde var et hjerteinfarkt, men så viste det seg at tilstanden skyldtes stress i arbeidslivet. Rune sa opp jobben uten å ha noe nytt å gå til. Nå jobber han i en bedrift han stortrives i og som han vil stå i til han blir pensjonist. Historien om Rune i avisa Hadeland er fra 2020, men spørsmålet hans er ganske tidløst. Ja, de fleste av oss har kanskje tenkt tanken: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før? Hvorfor byttet jeg ikke jobb, ryddet på loftet, gjorde det slutt med kjæresten, hang opp bildet på veggen, flyttet, skværet opp med en venn …

Kirsti MacDonald Jareg er psykolog og forfatter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn