Grete Neseblods kolorisme er helt nådeløs.
Kunsthall Trondheim
Det er kanskje gått fem-seks år siden jeg første gang var borti kunsten til Grete Neseblod. Den gang hadde hun gjenskapt coveret til Mayhems debutplate «Deathcrush» som en stor, myk og innbydende pute. Det kunne latt seg bortforklare som en spøk, men det viste seg å være en pekepinn på hvor kunstnerskapet bar hen: brutal svartmetall man kan hvile hodet på.