Klassekampen har ved fleire høve tatt opp saka om at amerikansk høgsterett nå etter all sannsynlighet vil oppheve retten til sjølbestemt abort. Det blir ofte forklart ved at de som kalles «de evangelikale», vinner fram i offentligheten, slik Olav Elgvin også gjør det i sitt fine essay i avisa den 7. mai. Men det skal sies at det er ingen slike evangelikale i amerikansk høgsterett. Derimot er heile seks av de ni dommerne medlemmer av den katolske kirka. I tillegg vokste én (Gorsuch) opp som katolsk. Den amerikanske katolske kirka utgjør et slags fleirtall i høgsteretten. Det er derfor fleire amerikanere protesterer ved å be høgsteretten om å «holde sine rosenkranser» for seg sjøl. Av de seks katolske dommerne (Roberts, Thomas, Alito, Sotomayor, Kavanaugh, Barrett) er de to siste utnevnt av Trump. De seks kan sikre et solid fleirtall for å vrake retten til sjølbestemt abort i USA som blei vedtatt av høgsterett i 1973.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Orientering – med et utdatert bilde av EU
DebattEu
I Orientering-spalten «30 år med indre marked» (7. mai) hevder Dag Seierstad at EUs «grunnproblem er den stadig gjennomgripende markedsliberalismen». Hadde vi hatt en EU-diskusjon i 1990, skulle jeg gitt Seierstad rett i denne påstanden. Men faktum er at det har skjedd masse på disse tretti årene. Både sosialt og sikkerhetspolitisk, men også på styringen av det indre markedet. Man kan mene mye om konsekvensene og resultatene av EUs utvikling, men man kan ikke avvise det faktum av at dagens EU er helt annerledes enn det foreldete bildet Seierstad presenterer.