- En kriminelt hackernettverk som går under navnet Lazarus, etter mannen Jesus vekket fra de døde, har gjennomført et spektakulært ran. I mars brøt nettverket seg inn i systemene til et morselskapet Sky Mavis, som driver onlinespillet Axie Infinity. Spillet bruker kryptovaluta som transaksjonsmiddel, og i løpet av de seks dagene som gikk før selskapet oppdaget datainnbruddet, fikk hackerne med seg om lag fem milliarder kroner. Brukere verden over er frastjålet penger, inkludert rundt 750 nordmenn, ifølge Økokrim. Antallet nordmenn er imidlertid bare et anslag, ettersom mange innehavere av kryptovaluta ikke rapporterer inn summene til skattemyndighetene.
- Derfor har også kryptovaluta vært et yndet betalingsmiddel for kriminelle. Dessuten har valutaen blitt et populært investeringsobjekt. Kryptovaluta har ikke noen sentral styring, i motsetning til nasjonale valutasorter. Det har gitt det en aura av frihet, og tilhengerne mener også at slik valuta er tryggere enn ordinære valutaer. Det er et argument som står seg dårlig i møte med denne vårens stortyveri. Dessuten antar de som kjenner til Lazarus, at pengene vil ende i Nord-Koreas atomvåpenprogram. Hackergruppa står visstnok den nordkoreanske staten nært. Nupi-forsker Sverre Lodgaard sier til E24 at det er «nærliggende å tro at hard valuta som Nord-Korea skaffer seg ved hacking og cyberangrep, går til atomvåpenprogrammet».
- Kryptovaluta har i sin korte levetid rukket å bli et etterspurt spekulasjonsobjekt, fordi verdiene har hatt en tendens til å stige inn i himmelen. I går gikk aksjekursene motsatt vei. Dersom hackere så enkelt kan forsyne seg av beholdningen, faller tilliten til den digitale valutaen. Og på samme måte som med annen valuta, er også kryptovaluta avhengig av at folk har tillit til den. Rakner tilliten, er det leit for dem som har satset sparepengene sine på digitale valutaer. Det kan likevel være bra for verden for øvrig. Kryptovaluta minner mest av alt om et pyramidespill, er et energisluk av dimensjoner og bidrar til etablering av en skyggeøkonomi. Vi klarer oss bedre uten.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Utgiftene strekker ikke til for landets laksemilliardærer.
Trasig med skatt
Fokus
Pengene renner inn på kontoen til landets lakseoppdrettere. Prisen på en kilo laks har nesten doblet seg det siste året, eksporten setter stadig nye rekorder, og lakseselskapene vokser på børsen. I går la oppdrettsselskapet Mowi fram et driftsresultat på svimlende 207 millioner euro for årets første kvartal. Én milliard norske kroner ble betalt som utbytte til aksjonærene. På en sjømatmesse i Barcelona oppsummerte laksemilliardær Gerhard Alsaker tilstanden i bransjen til Dagens Næringsliv: