Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vladimir Putins krig tvinger Finland og Sverige ut av alliansefriheten:

Geopolitisk jordskjelv i nord

NYE TIDER: Et finsk pansret terrengkjøretøy under en felles øvelse mellom finske og svenske styrker på Gotland i 2017. FOTO: ANDERS WIKLUND, AFP/NTB

OMVELTNING: I 1949 hadde Finland og Sverige helt ulike grunner til valget om ikke å bli med i Nato. Om bare dager kan landenes alliansefrihet være historie.

Seint på kvelden fredag i forrige uke dukket et ukjent fartøy opp i svensk luftrom.

Etter kort tid hadde svenske jagerfly kommet seg på vingene og kunne konstatere at fartøyet var et militærfly av typen Antonov An-30, et rekognoseringsfly utviklet i det tidligere Sovjetunionen.

Bare dager seinere oppsto en lignende situasjon i nabolandet Finland: Et russisk helikopter skal ha fløyet over fire kilometer inn i finsk luftrom.

De russiske krenkelsene av svensk og finsk luftrom tolkes som advarsler til de to nordiske landenes myndigheter: noen siste forsøk på skremme Finland og Sverige fra å søke medlemskap i den transatlantiske militæralliansen Nato.

Tidligere har det også kommet advarsler av mer direkte art. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har varslet «betydelige militære og politiske konsekvenser» dersom landene velger å søke medlemskap.

Folkelig ja til Nato

Etter Russlands invasjon av nabolandet Ukraina vil for første gang de fleste svensker og finner inn i Nato. Til å begynne med var både den svenske og finske regjeringen likevel nølende.

Sveriges statsminister Magdalena Andersson uttrykket bekymring for at en eventuell Nato-søknad bare ville medføre ytterligere eskalering. Innlemmelse av de to landene i alliansen vil tross alt mer enn fordoble Natos fysiske grense med Russland.

Nå har Andersson tilsynelatende snudd. Det er varslet avgjørelser i Nato-spørsmålet fra Finland og Sverige innen henholdsvis 12. og 15. mai.

Farvel til alliansefriheten

Mens Norge, Danmark og Island sluttet seg til Nato ved opprettelsen i 1949, har Finland og Sverige valgt å stå på utsida.

Gunilla Herolf, seniorforsker ved Utenrikspolitisk institutt i Stockholm, mener alliansefriheten er en viktig del av svensk identitet.

– Sverige har vært alliansefritt i 200 år, så dette oppleves som et stort vendepunkt, sier hun.

– Veldig mange svensker kopler alliansefrihet og fred og tror det er alliansefriheten som gjør at vi ikke har vært i krig.

Det siste mener Herolf imidlertid skyldes manglende historiekunnskaper. Selv ser hun freden som et resultat av «flaks og innrømmelser»: At man ga etter for tysk press i begynnelsen av andre verdenskrig, for så å gi hjelp til de allierte.

Ulik historie

Selv om Sverige og Finland for tida har mye til felles, kan Herolf peke på vesentlige forskjeller landene imellom. Forskjeller som har ført til at Finland har tatt førersetet i den pågående Nato-prosessen.

– Finland har en annen historie. De vet at krig kan oppstå veldig fort og skynder seg nå når de har sjansen.

Med en 1340 kilometer lang felles grense med Russland har Finland vært vant til å ha den mektige naboen tett på. I november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen i det som ble til Vinterkrigen – og seinere Fortsettelseskrigen fra 1941 til 1944.

Fram til Sovjetunionens fall førte finske myndigheter av nødvendighet en politikk basert på vennskap og samarbeid med Russland, og de måtte forsikre naboen om at finsk territorium ikke skulle anvendes av Sovjets fiender.

Med dette bakteppet ses et eventuelt finsk Nato-medlemskap på som en av de mest dramatiske geopolitiske hendelsene i Norden i nyere tid.

Det stiller seniorforsker ved Nupi Karsten Friis seg bak.

– Det er en endring av det systemet vi har hatt siden andre verdenskrig. Det er ikke noe som skjer hver dag, sier han.

«Sverige har vært alliansefritt i 200 år, så dette oppleves som et stort vendepunkt»

GUNILLA HEROLF, SENIORFORSKER VED UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT I STOCKHOLM

Friis påpeker at Finland og Sverige i praksis har samarbeidet tett med Nato i lang tid, og at det ikke har vært noen tvil om hvilken side de står på.

– Likevel betyr det masse hvis det blir en krig. Det er forskjell på partnerskap og medlemskap – det ser man nå i Ukraina, sier han.

Årsaken til at Sverige har stått utenfor Nato, er en ganske annen: Etter å ha kommet seg helskinnet gjennom to verdenskriger som nøytrale var ikke behovet for en transatlantisk forsvarsallianse like åpenbart.

Selv om andelen av den svenske befolkningen som vil inn i Nato økte kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina, har andelen som er usikre, økt fra 22 til 27 prosent bare den siste uka.

– I Sverige tenker mange at man trenger mer tid for å diskutere alliansefriheten, sier Gunilla Herolf.

– Samtidig ønsker man ikke å befinne seg i en situasjon der Finland går inn i Nato uten Sverige. Å miste samarbeidet med Finland er noe ingen i Sverige vil – uavhengig av om de er for Nato eller ikke.

Sikkerhetsvakuum

Som offisielle medlemmer vil Sverige og Finland være garantert militær støtte ved et eventuelt angrep, gjennom Natos artikkel 5.

Hovedkilden til bekymring nå er hva som skjer dersom Russland velger å angripe mens søknadene er under behandling. Prosessen med å ratifisere Nord-Makedonia, alliansens siste tilskudd, tok ni måneder.

«Å miste samarbeidet med Finland er noe ingen i Sverige vil – uavhengig av om de er for Nato eller ikke»

GUNILLA HEROLF

Nato har lovet Sverige og Finland ekspressbehandling, men Herolf tror likevel at ratifiseringen vil ta tid siden flere medlemsland må overtales. Kroatias president har gjort det klart at han vil blokkere opptaket av Sverige og Finland om han får mulighet.

Herolf anslår at prosessen vil ta minst et halvt år.

Det er få som vurderer det som sannsynlig at Russland vil gå til militært angrep på Sverige eller Finland – særlig siden de har hendene fulle i Ukraina. Mer sannsynlig er det at de kan utsettes for cyberangrep eller propagandakampanjer som undergraver landenes sikkerhet.

– Jeg tror det kommer til å være spenning i lufta, men ingen reell frykt, sier Herolf.

– Mange svensker, også min egen familie, har gardert seg. Vi har trådløs radio, batterier, stormkjøkken og sånne ting. Man snakker med naboene om hvem som har hva.

Putins selvmål

Samtidig kommer lovnader om bistand og støtte fra medlemmer som USA og Storbritannia i overgangsfasen. Disse skal ikke dreie seg om konkrete sikkerhetsgarantier.

Trolig vil avskrekkingsstrategien bli en blanding av tiltak, der noen gjøres offentlige og andre holdes skjult, opplyser en Nato-kilde til The Financial Times. Flere har imidlertid påpekt at man risikerer å skape unødvendig provokasjon og usikkerhet med en slik strategi.

– Vi vet ikke hvilke grenser Putin har. Det er klart at vi provoserer ved å gå inn i Nato. Samtidig er det han som tvinger oss inn i denne situasjonen. Uten hans angrep på Ukraina hadde vi ikke blitt medlem av Nato, sier Herolf.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production