En del kommentatorer og politiske motstandere misbruker nå Ukrainakrigen til å angripe Rødt fordi vi er imot norsk Nato-medlemskap. Det er utrolig frekt gjort. De fleste av dem har med entusiasme støttet beslutninger som dramatisk har svekket Norges forsvarsevne. I stedet for at Forsvaret skal forsvare Norge, har det blitt innrettet for Natos satsing på «internasjonale operasjoner».
Rødt er det eneste stortingspartiet som i handling har vært konsekvent mot å delta i angrepskriger. Kritikerne våre har derimot støttet krigsdeltakelse som har ført til lidelse og død for millioner av mennesker, ødelagte livsvilkår og samfunn, økt internasjonal sikkerhetsrisiko.
I virkeligheten burde de nå si: «Vi beklager! Vi har kastet bort svære menneskelige og økonomiske ressurser på et spill som har skapt utrolig mye elendighet og lidelse i verden. Og vi har ødelagt Norges forsvarsevne. Tilgi oss!».
Under overskriften: «Tidligere hærsjef om norsk forsvarsevne – Vi snakker om timer, i beste fall en dag eller to» fikk TV2 den 26. mars svar fra Robert Mood på spørsmål om hvor lenge Norge på egen hånd kan «holde fortet» ved et militært angrep. Han utdypet: «En dag eller to er egentlig ganske optimistisk. For hvis man tar i bruk den type missiler vi har sett brukt i Ukraina, ligger norske militærleirer, militære baser for marinen og flyplasser uten noen form for beskyttelse».
Om årsaken påpekte han blant annet: «Fra 1994 til 2014 … bygde vi ned og omstilte. Vi sendte norske jenter og gutter i krig langt borte, og da ble kravet til utrustning, trening og våpen mye sterkere. Soldaten gikk fra å være forholdsvis billig til å bli fryktelig dyr. Vi prioriterte det der ute, og forsømte det her hjemme».
Fra en rekke hold er det slått alarm om raseringen av Norges forsvarsevne de siste seks-åtte årene. Et eksempel er flaggkommandør Jacob Børresen. Han påpekte 8. juni 2018 til Dagsavisen: «I 1986 hadde Hæren 13 brigader. I dag er det én igjen. Og den kan knapt kalles en brigade».
Mange av dem som er mest opprørt over Rødts sikkerhetspolitikk, har medansvar for å ha ribbet landet for forsvarsevne. De har stått på for å krige og bombe og forårsake uendelig lidelse, inklusiv en tragisk flyktningstrøm med millioner av mennesker, der folk drukner hver eneste dag. Norge var til og med så ivrig etter å bombe Libya at det startet allerede 24. mars 2011, ledet fra kommandoskipet USS Mount Whitney, før det 31. mars ble en Nato-operasjon. Ifølge statsminister Jens Stoltenberg var det ikke krig Norge drev med.
«I virkeligheten burde de nå si: ‘Vi beklager!’»
Eller Norges deltakelse i den katastrofale Afghanistan-krigen: 20 år som endte med et ødelagt land under full Taliban-kontroll. En krig med svære lidelser for det afghanske folket. Noe av det første den nye Ap/SV/Sp-regjeringen gjorde da den tiltrådte 17. oktober 2005 var å enstemmig vedta at tre F-16-fly skulle sendes til Afghanistan. Feilgrepene har stått i kø.
Hvor står vi i dag? Teknisk Ukeblad meldte 21. februar at «Nå har Hæren igjen et eget luftvern som ruller sammen med manøveravdelingene. For første gang siden 2004 har den norske hæren sitt eget luftvern». I 18 år har det manglet!
De første enhetene av mobilt luftvern til hæren skal nå være på plass. Erfaringene fra Ukraina viser hvor viktig et slikt mobilt luftvern er for hæravdelinger.
Hastigheten til de nye hypersoniske missilene er så høy at det ikke finnes noe effektivt forsvar mot dem. De vil raskt kunne ødelegge faste installasjoner som flyplasser. I hvor mange timer vil de vanvittig dyre F-35 kampflyene ha tilgjengelige flyplasser her i landet? Droneteknologien utvikler seg raskt og ser ut til å få stor betydning. Hva betyr det for nytten av disse flyene? Hva betyr det for Norges forsvarsevne at én av Norges fire fregatter, «Fridtjof Nansen», er satt av til å være hjelpeskip under amerikansk kommando for hangarskipet USS Harry S. Truman? Det norske «Forsvaret» er gjennomsyret av innretningen mot de «internasjonale operasjonene».
De facto er det USAs president som er øverstkommanderende i Nato. Vi har nettopp hatt en høyreekstrem bølle i den posisjonen. Om drøyt to år får vi kanskje Trump igjen – eller en annen «trumpist». De styrer etter prinsippet «America first». Det er noe å satse på som grunnlag for Norges forsvar og sikkerhet, det! Når det gjelder kriger og vilje til å fiske i rørt vann, ligger ikke demokratenes presidenter noe etter. Om kort tid skal Stortinget avgjøre om Norge skal gi USA fire militære baser her i landet, der USAs president direkte skal ha kommandoen. Det øker Norges risiko for å bli innblandet.
Et forsvar basert på illusjonen om at Nato vil hjelpe oss, må ikke lenger få styre innrettingen av Forsvaret. Rødts arbeidsprogram sier: «Det må bygges opp «et troverdig, uavhengig og defensivt forsvar». Det skal ha forsvar av Norge som eneste siktemål.
I Norge er det et stort flertall for Nato-medlemskap. Det er en svær utfordring å snu det. Det er nødvendig å få folk til å forstå at Nato svekker norsk forsvarsevne og medfører deltakelse i et høyrisikospill med helt andre motiver enn forsvar av Norge. Å få kjempet fram et flertall for å kreve Norge ut av Nato, er en svært viktig oppgave – også i 2022.