Halvor Hegtun hadde en utmerket kronikk i Aftenposten 16. mars med tittel «Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?» Ja, si det.
Er løgn all right?
I dag
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Halvor Hegtun hadde en utmerket kronikk i Aftenposten 16. mars med tittel «Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?» Ja, si det.
På sitt nye album lager Niilas moderne eksperimentell samisk elektronisk lyd med klare nikk til de som har gått foran.
Lyd og identitet: Han «skulle bli» den samiske Kygo eller Cashmere Cat. I stedet tok Niilas opp lydsporene etter Áillohaš.
Kan man fange opp personlig erfaring og identitet i moderne elektroniske lydlandskap? Niilas har prøvd, med laptop, gitar, synth – og noen sentrale samplinger av både natur og kultur.
Peder Niilas Tårnesvik (født i Oslo, oppvokst i Bergen, men med dype røtter i Nord-Troms/Sápmi) har aldri hørt om begrepet «føling i fjæra» før vi lufter det for ham i Stensparken i Oslo rett før påske. Det er der vi møtes for albumintervju – rett ovenfor kåken Niilas nettopp har flyttet inn i, etter å ha tilbrakt både oppvekst og karriere i vest. Den fortsatt ganske unge produsenten/artisten/musikeren skjønner likevel fort tegninga når vi skisserer hva som ligger i fjærefølings-begrepet og estetikken man pleide å anvende det om, særlig på det ironiske nittitallet.