Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De siste ukene har køen til Fattighuset blir lengre på grunn av ukrainske flyktninger:

Flyktninger står i matkø

VENTER: De 32 år gamle venninnene Maryna Serhejeva og Anastasyja Jakovina flyktet fra Kyiv for en måned siden. Her venter de på sin første pose mat fra Fattighuset i Oslo.

HJELP: Marina og Anastasia fra Kyiv får et gavekort på 100 kroner på Kiwi per dag. De har tatt sin første tur til Fattighuset på Grønland.

Marina Serhejeva og Anastasyja Jakovina som flyktet fra Kyiv i Ukraina for en måned siden, har akkurat hentet sin første kølapp til Fattighuset på Grønland i Oslo. De smiler og sier ettertrykkelig at de er svært takknemlige for alt Norge gjør for dem, men denne fredags morgenen har de likevel valgt å dra hit for å hente en pose mat.

– Vi skjønner at det er litt kaotisk nå, når flyktningene nettopp er kommet til Norge, og vi er ikke sultne, men vi får bare et 100 kroners gavekort på Kiwi per dag, sier Serhejeva.

De to 32 år gamle venninnene er to av mange ukrainske flyktninger som har tatt turen til Fattighuset denne dagen.

Rekordmange i matkø

– Å, herregud! roper ei dame og tar seg til fjeset, når hun ser den lange køen utafor Grønland kirke i Oslo.

Hun har kommet hit i flere år, men dette er hun ikke vant til. Rekordmange har stilt seg i kø for å få en pose mat denne fredags morgenen.

Fattighuset pleier vanligvis å dele ut rundt 400 matposer på en dag, men i det siste har det kommet mange flere.

Mange av de nye besøkende er flyktninger fra Ukraina, forteller mangeårig frivillig Astrid Åsbakk.

– Forrige gang delte vi ut 500 kølapper, og det var mange som ikke fikk med seg en pose. Det er fordi det kommer mange ukrainske flyktninger. Det kommer flere og flere for hver gang vi har matutdeling, sier hun.

Denne fredagen tror Astrid at over 600 personer har stilt seg i køen.

Fra ferie til flukt

37 år gamle Natalija står i kø sammen med den 14 år gamle dattera si Marija og venninna Tetjana. De forteller at de har fått låne en leilighet av noen venner, men da har de ikke tilgang på mat. Det er andre gang de står i matkøen. Natalya og dattera hadde en litt annen reisevei til Norge enn andre ukrainske flyktninger.

– Vi var i Egypt på ferie, og andre dagen vi var der, begynte krigen hjemme. Etter to uker i Egypt, dro vi til Norge, til noen vi kjenner her, sier dattera Maria.

Brød og suppe

Flere av de ukrainske flyktningene Klassekampen snakker med, forteller at de får mat på stedene de har fått tildelt bolig, men at maten ikke er så god. De forteller om brødskiver og suppe og vil heller lage sin egen mat. Fattighuset har de fått vite om via venner.

37 år gamle Sergij og sønnen Justin på 13 er blant dem.

– Vi kommer hit for å kunne lage et måltid, sier Sergij.

Valerija Levytskaja forteller om det samme.

Hun sier at hun ikke har noen penger og er avhengig av maten hun får der hun bor.

– Vi får veldig ofte brødskiver, eller veldig sterk suppe. Vi kan ikke spise brød hele tida, det er dårlig for magen. Det er så mange barn der jeg bor. De kan ikke bare spise krydret suppe og brødskive, sier Levytskaja.

Hun forteller at hun spurte kokken der hun bor, om hun kunne hjelpe til å lage mat, men han skal ha sagt nei.

– I dag fikk vi kokte egg. Det var godt. Vi er et enkelt folk. Vi kan spise enkle ting som brød og suppe, men ikke hele tida, sier Levytskaja.

Første gang i utlandet

22-åringen hadde bare noen måneder igjen før hun var ferdig med mastergraden sin i tysk og engelsk, og så begynte krigen.

– Hva tenker du om å stå her i kø for å få mat?

INGEN FERIE: Ukrainske Natalya og dattera Maria var på ferie i Egypt da hjemlandet deres ble angrepet. Her sammen med venninna Tatyana, mens de henter de kølapper fra Fattighuset.

– Hjemme trengte jeg ikke å gjøre noe som dette. Hjemme hadde jeg status, jobb og utdanning. Her har jeg ingenting, sier hun.

– Dette er første gang jeg er i utlandet, sier Levytskaja og ler tørt.

Pleide å bygge bruer

De to venninnene Maryna Serhejeva og Anastasyja Jakovina har også forlatt karrierer i hjemlandet. Serhejeva er utdannet ingeniør. Hun pleide å jobbe med å lage bruer og tunneler i Kyiv.

Serhejeva forteller at hun er fascinert av norske byggverk.

– Da vi kom hit, var det magisk å se alle bruer og tunneler, fordi det både er bra arkitektur og de er i bra stand. Ikke bare funksjonelle, men vakre også.

– I Kyiv er mange bruer og tunneler ødelagt?

– Ja, de trenger å bygge det opp igjen. Men mange spesialister har forlatt feltet, blant annet meg. Det var fordi det ikke var nok jobb til oss, fordi man ikke ville prioritere det, forteller Serhejeva.

Nå er behovet derimot stort.

– Jeg håper spesialister vil komme tilbake og hjelpe til å bygge opp igjen, sier hun

Jakovina jobber som leder i et selskap som selger utstyr til dyr på nett.

Begge vil jobbe i Norge, men de får ikke lov ennå.

«Vi kommer hit for å kunne lage et måltid»

SERGIJ, UKRAINSK FAR

– Hver dag er vi i en venteprosess. Vi sender inn dokumenter og venter på dokumenter, og vi ser på nyhetene, sier Serhejeva.

Venninna nikker.

– Vi kan ikke planlegge noe, vet ingenting om de nærmeste dagene. Det er ikke noe vits å søke jobb før vi får mer permanente dokumenter, sier Jakovina.

Fått sansen for kålrabi

De to bor i blå brakkerigger på østkanten i Oslo. For de 100 kronene de får per dag, har de to kjøpt mye poteter og noen kjøttkaker.

– Og så har vi kjøpt kålrabi, sier Jakovina og smiler.

– Det hadde vi aldri smakt før, men det er kjempegodt å koke den, sier hun.

Hver dag går de lange turer. De finner et grønt område på kartet, og så går de dit.

Nå har de vært en måned i Norge.

– Hva ønsker dere for framtida?

– At krigen skal ta slutt, sier Serhejeva, men venninna Jakovina avbryter.

– Nei, ikke at krigen tar slutt, men at vi vinner. I Ukraina sier vi ikke «når krigen er over», men «når vi vinner», sier hun bestemt.

Begge er svært takknemlige for måten de er blitt mottatt i Norge.

– Vi er veldig glade for å være her og setter veldig pris på hjelpa fra Norge. Jeg vet at jeg snakker for mange når jeg sier det. Vi har blitt tatt imot på en rolig måte med lite stress, sier Serhejeva.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production