ET TRYKT KOR

Allmuen: Visene kan forandre synet vårt på både litteraturhistorien og den nasjonale kulturen.

Trygve Riiser Gundersen

STÅK: Visene inngikk i en intens nyhetskultur. Her William Hogarths «The Enraged Musician» (1741). FOTO: WIKICOMMONS

Det hender vi tror at vi er smartere nå enn folk pleide å være før. Det er i så fall en helt egen moderne form for dumskap. Ta en mann som Holberg: Uansett hvor selvopptatt han kunne være, visste han godt at de gamle like gjerne kan være smartere enn oss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Fyll, fanteri og formler

Mye: Arne Henning Årskaugs eksesser står fast i egen gørr.

Even Teistung

HÅNDVERK: Arne Henning Årskaug er en språkbegavelse. FOTO: TOVE K. BREISTEIN

Arne Henning Årskaug

Skap & Sørg. Eksessar om gørra vi ber på

Prosa

Samlaget 2022, 126 sider

Noen ganger funker det bare ikke. Det er et interessant tilfelle: hvordan en tekst med mange og åpenbare kvaliteter, og en leser med en viss formell dannelse og sans for kvalitet (kremt!), likevel glipper fra hverandre – min oppmerksomhet og Arne Henning Årskaugs evne til å fange den. Det funker bare ikke. Men hvorfor?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Essay

Mamma sa

Rekviem: Ocean Vuong følger morens livsreise til siste slutt med dikt som kjærtegner og kutter.

Yohan Shanmugaratnam

UTSAGN: Ocean Vuong kommer fra en familie med fortellere. Det frigjorde ham at hans egen mor ikke kunne lese det han skrev.FOTO: CELESTE SLOMAN/NYT/NTB CELESTE SLOMAN

Noen setninger er så skjøre at de sprekker om man leser dem for hardt. Jeg snakker om strofer som denne: «Mor mi sa eg kunne bli kva eg ville – men eg valde å leve.» Jeg tenker også på formuleringer som denne: «Når tar ein krig slutt? Når kan eg seie namnet ditt og få det til å bety berre namnet ditt og ikkje alt det du drog ifrå?»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn