I ungdommen blei jeg sterkt hekta på Aksel Sandemose. «En flyktning krysser sitt spor» var det inntrykkssterke utgangspunktet. Epistlene i ukeavisa «Aktuell» blei sett fram til med forventning. I 1966 kom hans Samlede Verker på Aschehoug forlag, og den blakke studenten løp og kjøpte, og slukte (igjen). Her røyk nok både middager og mange halvlitere.
Arve Tellefsen, 85 år ung og en av landets mest berømte musikere, fortsetter jakten på den perfekte tonen.
Stort sjangerspenn: Karrieren til Arve Tellefsen blander det meste med det beste, fordi det føles naturlig for ham.
Den 280 år gamle fiolinen til Arve Tellefsen er lunefull, og låter ikke likt hver gang. Som faktisk kan ha noe med ham selv å gjøre.
– Hjemme her forleden kveld, fikk jeg en helt spesiell klang i fiolinen, mye bredere og fyldigere enn jeg har hørt noen gang tidligere. Den var fylt med stor varme. Da tenkte jeg: Jeg kan ikke slutte å spille nå. Så da holdt jeg det gående, utover kveld. Dæven, det var en stor opplevelse, altså. Jeg måtte gi fiolinen en god klem etterpå.