I ungdommen blei jeg sterkt hekta på Aksel Sandemose. «En flyktning krysser sitt spor» var det inntrykkssterke utgangspunktet. Epistlene i ukeavisa «Aktuell» blei sett fram til med forventning. I 1966 kom hans Samlede Verker på Aschehoug forlag, og den blakke studenten løp og kjøpte, og slukte (igjen). Her røyk nok både middager og mange halvlitere.