«Varselet gjelder Skattedirektoratets innblanding i enkeltsaker som jeg mener utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling».

Slik innledes et hittil ukjent varsel Klassekampen nå har fått delvis innsyn i.

Det nye varselet beskriver hvordan en eller flere enkeltpersoner ringte, mailet og uanmeldt dukket opp på skattekontoret for å presse gjennom en såkalt lempning.

En advokat hadde ifølge varselet tilsynelatende tett kontakt med folk i Skattedirektoratet (SKD) gjennom denne perioden.

«Det framsto som [sladd] hadde en fortløpende kontakt med SKD i anledning saken», skriver varsleren.

Advokat blandet seg

Det er skattekontorene, ikke Skattedirektoratet som skal behandle enkeltsaker. Klassekampen har omtalt saker der direktoratet har blandet seg inn i enkeltsaker og beordret skattekontor til å droppe krav. Interne varsler hevder en ukultur har preget direktoratet, og at de har grepet inn på vegne av mektige aktører.

10. mars avslørte Klassekampen at Skattedirektoratet, etter å ha blitt kontaktet av advokater, nektet Skatt øst å fremme et krav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet, til tross for at kravet var basert på en rettskraftig dom. I den saken grep direktoratet inn før det var fattet et endelig vedtak.

Det samme var tilfellet i Ambassadesaken, som vi omtalte lørdag 12. mars. Direktoratet grep inn og byttet ut saksbehandlerne til tolv av politifolkene som hadde jobbet svart for den amerikanske ambassaden. Dette gjorde de etter å ha blitt kontaktet av en advokat – og før Skatt øst hadde fattet et vedtak.

I det nye varselet Klassekampen nå har fått innsyn i, er innblandingen mer direkte.

Varselet beskriver en søknad om såkalt lempning. I lempningssaker er alle formelle vilkår for skatt til stede, men skattekontoret velger å redusere eller «nulle ut» beløpet. Det skjer typisk i saker der skattyter dør og etterlatte overtar skattekravet. Det kan også skje fordi skattyter har en særlig vanskelig privat situasjon. Rusmisbruk, lengre fengselsopphold og sykdom er eksempler på forhold som kan tilsi å redusere eller nulle ut et formelt riktig krav.

I det nye varselet er det en slik lempningssak, eller «ettergivelsessak», som beskrives: Varsleren skriver at en advokat søkte om lempning på vegne av en skattyter. Vedkommende fremmet et såkalt 0-tilbud, altså et forslag om å slippe å betale noe som helst. Skattekontoret sa nei.

Det kom et nytt tilbud fra advokaten, denne gang om å betale et redusert beløp. Før skattekontoret hadde behandlet den søknaden, ble den imidlertid trukket, og et nytt 0-tilbud ble i stedet fremmet.

«Det var etter mottak av søknaden [ …] at SKDs innblanding i saken var et faktum», skriver varsleren og går detaljert til verks i beskrivelsen av hvordan innblandingen fra direktoratet fant sted.

«Uanmeldte oppmøter»

Varsleren skriver om gjentatte purringer, påfallende telefoner og «uanmeldte oppmøter på skattekontoret» i tida som fulgte.

Som følge av sladdingen i dokumentet Klassekampen har fått innsyn i, er det uklart om det var personer i Skattedirektoratet eller advokaten som uanmeldt dukket opp på skattekontoret.

En person i Skattedirektoratet skal også ha ringt til varsleren og sagt at de måtte snakke om saken.

Skattyter ønsket en ny vurdering, skal vedkommende ha sagt per telefon. Varsleren svarte at de hadde vurdert saken meget grundig allerede.

«Jeg sa at vi ikke kommer til å endre noe vedtak», heter det i varselet.

Til tross for at skattekontoret var sikker i sin sak, ba direktoratet om en redegjørelse.

– Bevisst trenering

I varselet beskrives en stri strøm av e-poster, telefoner og møter. Det heter at det skjedde samtidig som «SKD var fullstendig klar over at de selv trenerte saken».

Under et av møtene ble det vist til en nylig innført bestemmelse om lempning. Denne sa at terskelen for å lempe skal være lavere ved krav som er eldre enn ti år. Den nye bestemmelsen trådte i kraft i desember 2018.

Klassekampen har spurt Skattedirektoratet om saken ble mer enn ti år gammel underveis i fasen da direktoratet involverte seg, om det er tegn slik de ser det til at de kan ha forsøkt å trenere saken.

Harald Johannessen, juridisk direktør i Skatteetaten, skriver i en e-post at de ikke kjenner til hvilke saker som er omtalt i varslene. Han skriver videre at de har fått akkurat det samme innsynet som Klassekampen.

«Generelt kan vi si at vi ikke kjenner oss igjen i påstand om at vi skal ha trenert en sak», skriver Johannessen.

Samme advokat går igjen

Klassekampen er ikke kjent med om skattekravet til slutt ble redusert eller nullet ut. Utfallet av saken er blant opplysningene som er sladdet. Varsleren skriver i forbindelse med et av de mange møtene i saken at «Jeg sa at vi ikke kom til å endre noe vedtak».

«Innblandingen utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling»

— VARSLER

Det er ingen tvil om at varsleren har følt seg sterkt presset av folk i direktoratet, og at det har vært opplevd som en utidig innblanding.

«Innblandingen utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling», heter det.

I likhet med varselet Klassekampen omtalte i desember, beskriver også dette varselet et mønster og en ukultur i Skatteetaten.

«Jeg har hørt om innblanding fra SKD tidligere, men kjenner ikke til faktum i disse sakene», heter det i varselet.

Under mellomtittelen «øvrige saker» beskrives i tillegg en annen sak som framstår «underlig» for varsleren.

Denne handler også om innblanding fra direktoratet, mener varsleren, som skriver at «fellesnevneren er [sladd] som også i denne saken var advokat for søker».

Saken skal ha funnet sted i daværende Skatt sør, heter det. Klassekampen vet ikke hvem advokaten som var involvert i begge de to sakene, er.

«Som nevnt er jeg kjent med at det tidligere er varslet om kritikkverdige forhold knyttet til SKD», skriver varsleren avslutningsvis.

Bare unntaksvis

Det nye varselet var, sammen med det Klassekampen omtalte i desember, utgangspunktet for departementets gransking av skattesaken i 2020. Departementet fant ingen lovbrudd, men påviste brudd på god forvaltningsskikk.

Johannessen i Skattedirektoratet skriver at departementet i sine undersøkelser verken fant myndighetsmisbruk, at det var tatt utenforliggende hensyn eller at det forelå usaklig forskjellsbehandling i sakene det var varslet om.

«Gjennomgangen avdekket eksempler på at Skattedirektoratet ikke hadde tilstrekkelig bevissthet knyttet til skriftlige begrunnelser i tilfeller hvor det var gitt instruksjoner», skriver han.

Johannessen forsvarer bruk av instruksjon i enkelte tilfeller.

«Utgangspunktet er at Skattedirektoratet som overordnet myndighet gir føringer for etatens rettsanvendelse for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for alle skattytere», skriver han.

Johannessen bedyrer at disse føringene vanligvis gis som generelle retningslinjer, for eksempel i form av håndbøker.

«Bruk av instruksjonsmyndighet i et konkret tilfelle skal kun skje unntaksvis som en sikkerhetsventil når tungtveiende hensyn gjør seg gjeldende», skriver han.

TIPS OSS!