Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I morgen legger Kierulf-utvalget fram sin rapport om ytringsfrihetens kår ved universiteter og høyskoler:

Ønsker svar om løsarbeid

HÅPEFULL: Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet forventer at Kierulf-utvalgets kommende rapport om den akademiske friheten også drøfter den høye andelen midlertidige ved norske universiteter og høyskoler. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Utstrakt bruk av midlertidig ansatte legger press på den akademiske friheten, mener Forskerforbundet.

Denne uka kommer rapporten fra Kierulf-utvalget, som har gransket situasjonen for ytringsklimaet og den akademiske friheten ved norske universiteter og høyskoler.

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet forventer at utvalget i den forbindelse har sett nærmere på den utstrakte bruken av midlertidig ansatte i sektoren.

Hun mener det nå er et sterkt behov for se på midlertidighet i akademia med et «strukturelt blikk».

– Akademisk frihet er sterkt knyttet til om du har en posisjon som gjør at du er trygg nok til å benytte deg av den retten, sier Lind og legger til:

– Det er naturlig å spørre seg om man er fri i sin forskning når man vet at man har en tydelig tidsbegrensing og ingen videre jobb.

Mange uten fast jobb

For norske universiteter og høyskoler har gjennom flere år hatt en høy andel midlertidig ansatte. I fjor sto 16 prosent av de vitenskapelige ansatte ved norske universiteter uten fast ansettelse. Det er nærmere dobbelt så mye som i det øvrige arbeidslivet, hvor den ligger på rundt åtte prosent.

I 2021 var for eksempel andelen midlertidig ansatte ved Norges største universitet, Universitetet i Oslo, på over 18 prosent.

Det var Solberg-regjeringen som i fjor satte ned et utvalg, ledet av jurist Anine Kierulf, som fikk i oppgave å se nærmere på den ytringsfrihetens kår i akademia.

Utvalget ble blant annet bedt om å vurdere om arbeidsmiljøloven bør brukes til å sikre de ansattes ytringsfrihet.

Bekymret for «selvsensur»

Nå forventer altså Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet at utvalgets rapport, som legges fram i morgen, går grundig inn i arbeidsforholdene til de midlertidig ansatte i sektoren.

– Vi er sterkt bekymret for at det legger et trykk på den akademiske friheten. Hvor stor anledning har du til å være kritisk til institusjonens prioriteringer når du er avhengig av å få en ny kontrakt? spør Lind retorisk.

«Det er naturlig å spørre seg om man er fri i sin forskning når man vet at man har en tydelig tidsbegrensing og ingen videre jobb»

GURO ELISABETH LIND, FORSKERFORBUNDET

– Jeg håper inderlig at Kierulf-utvalget tar tak i de strukturelle problemene i akademia og ikke bare ser på kulturen, sier hun.

Også Jonas Stein, leder av foreningen Akademiet for yngre forskere, forventer at spørsmålet om akademisk frihet nå blir satt i sammenheng med arbeidsvilkårene til norske forskere.

– I praksis legger mange, bevisst eller ubevisst, lokk på meningene sine fordi det kan skape problemer for en videre karriere i akademia, sier han.

Denne «selvsensuren» kan ifølge Stein slå inn når unge forskere rapporterer som kontroversielle funn eller tar stilling i debatter som splitter et fagmiljø.

– Da kan ytringsrommet blir for snevert, og man risikerer å miste stemmer som man har bruk for, sier Stein.

Rødt krever tiltak

Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant fra Rødt og leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, håper Kierulf-utvalget vil gjøre bruken av midlertidige ansettelser til en sentral del av diskusjonen om akademisk frihet.

– Akademisk frihet handler om å kunne være både kreativ og utforskende, men det er vanskelig når man er midlertidig ansatt. Norske forskere trenger rett og slett bedre rammebetingelser enn hva tilfellet er i dag, sier Nyholt.

«Akademisk frihet handler om å kunne være både kreativ og utforskende, men det er vanskelig når man er midlertidig ansatt»

HEGE BAE NYHOLT, RØDT

For å få til et bedre ytringsklima i sektoren mener Nyholt at finansieringssystemet må gjennom en totalrenovering.

– I dag er det slik at universiteter og høyskoler må konkurrere med hverandre som økonomiske midler. Vi mener det er nødvendig å kutte i denne formen for resultatbasert finansiering og heller øke grunnbevilgningene.

Stiller tydelige krav

Regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i spissen, har gjort det klart at de ønsker å få ned bruken av midlertidig ansatte i sektoren – noe som også er slått fast i Hurdalsplattformen.

Moe har også varslet at regjeringen vil stille tydelig krav i tildelingsbrevene til norske universiteter og høyskoler om å redusere midlertidigheten.

– Viser ikke dette at regjeringen nettopp gjør det dere etterspør, Nyholt?

– Det er ikke godt nok. Som sagt er vi helt nødt til å øke grunnbevilgningene i sektoren. Da kan vi både få bukt med midlertidigheten og i tillegg bedre ytringsfrihetens vilkår i akademia.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production