«Nato – close the skies», lyder et mye brukt slagord i de mange støttemarkeringene for Ukraina. Nato og USA har så langt avvist alle bønner om å opprette en flyforbudssone. Begrunnelsen er at direkte konfrontasjon mellom Nato og Russland raskt kan eskalere til tredje verdenskrig.

Men for hver nye grusomhet som utspiller seg i Ukraina, øker presset på å kaste Russland ut av ukrainsk luftrom.

Kravet får støtte internt i Nato, fra de baltiske landene. Også i Norge øker støtten. I et intervju i VG fredag tar forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til orde for at Nato må gripe inn militært i lufta for å unngå at Putin vinner krigen.

Ekstremt utfordrende

Å ta kontroll over luftrommet over Ukraina er imidlertid lettere sagt enn gjort.

– En flyforbudssone vil etter all sannsynlighet være veldig krevende militært og kreve enorme ressurser fra Nato. Det har aldri blitt prøvd mot en motstander som er så sterkt militært som Russland, sier Dag Henriksen, oberstløytnant/professor og forskningsleder ved Luftkrigsskolen.

Han har selv tjenestegjort i Nato-operasjoner blant annet i Baltikum og Afghanistan. Onsdag ledet han et symposium på Luftkrigsskolen for fagfolk og interesserte om de militære sidene ved en flyforbudssone.

– Den russiske invasjonen har stoppet opp flere steder. De virker å være på hælene. Kan ikke flyforbudssone være en mulighet for å få en rask avslutning på krigen?

– Mye med denne krigen har overrasket oss. Hvis Nato setter inn voldsom luftmakt så er det jo en mulighet for at Putin kaster kortene og trekker styrkene ut, men jeg ser ikke mye som støtter en slik hypotese. Det ville vært et voldsomt prestisjenederlag for Putin først å lykkes dårlig på bakken, og så jages hjem med halen mellom beina av Nato, sier Henriksen.

Som forsker vil han ikke ta stilling til om man skal innføre en flyforbudssone, men er opptatt av at man har et realistisk forståelse av hva det vil innebære.

Kan yte stor motstand

Henriksen tror det er gode sjanser for at Russland vil svare militært.

– Hvis Russland ønsker å motsette seg en flyforbudssone med konvensjonelle våpen, altså ikke atomvåpen, har de midler til å yte stor motstand, sier Henriksen.

Han advarer mot å tro at fordi det går dårlig med Russland på bakken, vil det være lett å ta kontroll i lufta.

– Putin kontrollerer noen av de beste bakke- og sjøbaserte luftvernsystemene i verden. De er vanskelig å nøytralisere. Mange av systemene har lang rekkevidde og kan plasseres godt inne på russisk territorium eller i internasjonalt farvann og likevel ha effekt i en flyforbudssone. Effektiv håndhevelse av en flyforbudssone kan derfor kreve at man må bombe installasjoner i Russland. Da er det stor fare for at situasjonen kan spinne ut av kontroll, sier Henriksen.

– Hva om man innførte flyforbudssone, men med garantier til Russland om at man ikke vil trenge en centimeter inn i deres territorium?

– Det er ikke min opplevelse, slik situasjonen er nå, at tillitsbaserte avtaler mellom Nato og Russland er den åpenbare nøkkelen til suksess. Hva gjør man eksempelvis dersom allierte fly skytes ned med missiler skutt fra russisk territorium?

Helt ny situasjon

Nato har tidligere hatt flyforbudssoner i Libya, Bosnia og over deler av Irak etter den første Gulfkrigen. Henriksen mener forskjellen er stor på de konfliktene og krigen i Ukraina.

– I alle tre tilfeller var det snakk om interne konflikter eller borgerkriger. Dette er en interstatlig konflikt. Alle tre landene hadde svak evne til å motstå USA og Nato i lufta. Russland har et av de sterkeste luftforsvarssystemene som finnes, sier Henriksen.

Han mener erfaringer fra Kosovo i 1999 illustrerer hvor utfordrende det er å ha kontroll i luften.

– Der var det krevende for verdens sterkeste militærallianse, Nato, å ha kontroll på luftvernet til en europeisk småstat som Serbia. Man anslår at cirka 75 prosent av det serbiske luftvernet, var intakt etter krigen, sier Henriksen.

Ting blir enda vanskeligere av at Ukraina er et enormt land, som i stor grad er omkranset av Russland og Hviterussland. Det øker ressursbruken ved et flyforbud.

– Vi snakker sannsynligvis om et tosifret antall fly i lufta til enhver tid. Det innebærer et tresifret antall på bakken for å holde det gående over tid. Det kan ikke være hvilken som helst type fly, men de mest teknologisk avanserte.

– Hva ville Norge kunne bidra med til en flyforbudssone?

– Selve flytypen F-35 er et egnet fly til denne typen operasjoner. Norge har kjøpt 52 av dem, men de skal først være fullt operasjonelle i 2025, så jeg ønsker ikke å uttale meg om hvilken rolle de kunne spilt, eller et eventuelt norsk bidrag, sier Henriksen.