Innhentet av uventet krig
Vladimir Putins angrepskrig mot Ukraina setter venstresida i land etter land i skvis:
Den 18. februar, under en uke før den russiske krigsmaskinen rullet inn i nabolandet Ukraina, publiserte britiske Stop the War Coalition et opprop. Der het det at Russland og Ukraina burde jobbe for en diplomatisk løsning på konflikten, basert på Minsk 2-avtalen som begge land hadde signert.
Uttalelsen kritiserte også den britiske regjeringen for å ha opptrådt «aggressivt» overfor Russland, som da i månedsvis hadde samlet store militærstyrker ikke langt fra grensa til Ukraina.
Erklæringen tok også til orde for at Nato burde «stanse sin utvidelse østover» og forplikte seg til en «ny sikkerhetsavtale for Europa» som imøtekom «alle stater og folks behov».
«Putins hore»
Elleve parlamentarikere fra partiet Labour signerte oppropet, blant dem tidligere partileder Jeremy Corbyn og nyere profiler som Zarah Sultana.
Da invasjonen var et faktum, fikk de klar beskjed fra partileder Keir Starmer om at de kom til å bli politisk avskiltet dersom de ikke trakk sine navn fra uttalelsen. Samtlige gjorde som ledelsen sa.
Like fullt måtte Zarah Sultana, etter tendensiøse oppslag i mediene om saken, kontakte politiet fordi hun mottok drapstrusler og trakasserende meldinger. Blant annet hadde en partifelle som uttalte seg anonymt til pressen, karakterisert Sultana som «Kremls talerør», ifølge avisa The Guardian. I en av e-postene Sultana mottok, ble hun kalt «Putins hore».
I USA oppsto en lignende situasjon. Rundt 48 timer etter nyheten om at russiske stridsvogner og jagerfly hadde rykket inn i Ukraina, kom organisasjonen Democratic Socialists of America (DSA) med en fordømmelse av Russlands handlinger. Uttalelsen tok til orde for «umiddelbart diplomati og nedtrapping».
Videre uttrykte de amerikanske sosialistene solidaritet med arbeiderklassen i Ukraina og Russland, som DSA mente «uten tvil vil måtte ta støyten» i denne krigen. DSA slo også fast at «denne ekstreme og asymmetriske eskaleringen» var en ulovlig handling fra russisk side og krevde en «fullstendig tilbaketrekking av russiske styrker fra Ukraina».
Men kunngjøringen understreket også at DSA fortsatt ønsker USA ut av Nato og «en slutt på den imperialistiske ekspansjonismen som beredet grunnen for denne konflikten».
Sidestilt med ytre høyre
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mike Gwin, som arbeider for president Joe Biden i Det hvite hus, delte DSAs uttalelse på Twitter og kalte den «skammelig». Den demokratiske kongressrepresentanten Ritchie Torres sidestilte på sin side DSA med Tucker Carlson i Fox News.
Torres skrev på Twitter at sosialistene og den sterkt høyrevridde programlederen hadde «forent krefter for å danne en Putin-vennlig akse i amerikansk politikk, en allianse av nyttige idioter».
Alt dette opprører Meagan Day. Hun er en av redaktørene i det amerikanske venstretidsskriftet Jacobin, som står DSA nær.
I en e-post til Klassekampen skriver Day at debattklimaet rundt Ukraina-krigen har vært «urovekkende innskrenket».
«For eksempel har både en høytstående embetsperson i Det hvite hus og et sittende kongressmedlem fordømt DSA, bare fordi gruppa publiserte en uttalelse som bekreftet gruppas allerede eksisterende kritiske standpunkt om Nato», bemerker hun.
«Resten av uttalelsen fordømte eksplisitt Putins invasjon av Ukraina og tok til orde for russisk tilbaketrekking. Men det hindret ikke den demokratiske kongressrepresentanten i å anklage DSA for å slutte seg til ytre høyres Putin-støtte.»
Jacobin-redaktøren mener det er «bred enighet om at Putins invasjon av Ukraina er monstrøs og irrasjonell». Ingen med «en viss grad av politisk bevissthet» vil nøle med å støtte det ukrainske folks kamp mot aggressoren, framhever hun.
«Men til tross for vår åpne, urokkelige og gjentatte forpliktelse til disse standpunktene, blir venstresida i USA anklaget for Putin-apologi, på grunn av forsøket på å plassere invasjonen i en geopolitisk kontekst», uttaler Day.
Sistnevnte innebærer blant annet å «stille spørsmål om Vestens rolle» i regionen gjennom tiårene, fastholder hun.
Mccarthyisme på britisk
I Storbritannia har en lignende krangel rast mellom venstrestemmer som Paul Mason og Owen Jones. Da Putin like før invasjonen anerkjente utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Ukraina, skrev Mason på Twitter at det hele måtte være et sjokk for «Putins medløpere til ‘venstre’».
Da Jones spurte hvem Mason siktet til, svarte han: «Alle som sa ‘Ukraina er ikke egentlig et land’ og fremmet myten om Natos innsirkling [av Russland, journ.anm.]», kommenterte Mason. «I dag har Russland innsirklet og invadert Ukraina, på grunnlag av at Ukraina ikke er et land.»
Jones etterlyste igjen hvem Mason siktet til og la til at stemplingen av Nato-kritikere som Putins medløpere hadde en klang av «mccarthyisme fra Den kalde krigen».
Putins lange skygge
Henvisningen til den amerikanske senatoren Joseph McCarthys klappjakt på antatte Sovjet-sympatisører i USA, er ikke fremmed for Meagan Day. Hun peker på et bakteppe for dagens debatter i USA om Ukraina-krigen og venstresida som gjør den amerikanske konteksten unik.
Både før og etter presidentvalget i 2016 var den republikanske kandidaten Donald Trumps forhold til Russland og Putin et stadig tilbakevendende tema.
Under det siste demokratiske primærvalget hevdet anonyme kilder også at Russland prøvde å hjelpe Bernie Sanders, som var venstresidas kandidat.
Meldingene om Sanders, som på sin side kalte Putin en «autokratisk bølle» som skulle holde seg langt unna valget, ble svært ødeleggende for hans kampanje. Å ikke stille seg bak sentrumskandidatene ble «ensbetydende med å støtte Trump og derfor også Putin», mener Day, som er medforfatter av en bok om Sanders.
«Det er vårt ansvar å dyrke og oppmuntre det som fins av krigsmotstand i den amerikanske opinionen»
— MEAGAN DAY, REDAKTØR I JACOBIN
«Dermed har amerikanske sentrumsliberalere årevis med øving i å anklage venstresida for Putin-støtte, til tross for alle bevis på det motsatte», kommenterer hun.
«For mange av oss føles dagens klima som en intensivering av denne allerede eksisterende dynamikken.»
Blindsoner og balansegang
Eksemplene fra Storbritannia og USA er bare symptomer på en større og mer utbredt tendens. Det var langt ifra bare den Nato-kritiske venstresida som ble tatt på senga av Putins siste felttog.
Likevel vil mange der kjenne seg igjen i anklager om at de har vært mer opptatt av vestlig enn russisk imperialisme, og at dette har skapt blindsoner.
Meagan Day understreker at venstresida må forsvare sin rett til å tenke kritisk og snakke fritt om utenrikspolitiske saker. «Amerikanske venstrefolk har et særlig ansvar her, gitt USAs rolle i å eksportere vold og opprettholde den kapitalistiske ordenen rundt om i verden», mener hun.
«Men vi må også være klar på at hovedproblemet akkurat nå faktisk ikke er responsen fra USA eller Nato. Hovedproblemet nå er den samvittighetsløse russiske aggresjonen mot Ukraina. Den må vi stå opp imot, klart og entydig, samtidig som vi prøver å skape rom for en mer nyansert overordnet samtale om utenrikspolitikk.»
Day tror den pågående krigen har gjort det enda viktigere enn før å tenke grundig gjennom utspillene, ikke bare om innholdet men også «tone og tidspunkt».
«Det er vårt ansvar å dyrke og oppmuntre det som fins av krigsmotstand i den amerikanske opinionen. For å gjøre det på mest mulig effektivt vis, må vi balansere på en knivsegg», mener Day.
«Vi kan ikke la våre politiske motstandere diktere debattens vilkår, men vi kan heller ikke miste tilliten fra vanlige folk i dette spesielle og akutte øyeblikket. Det er virkelig et dilemma.»
