Denne uka så jeg «Makta rår», filmen om Trond Giskes kamp for definisjonsmakta i eget parti etter metoo. En av tingene Giske og dem rundt ham snakker om i filmen, er hvordan det han opplevde av motstand og beskyldninger, var et middel i en maktkamp. Det var Oslo-eliten i partiet som skulle rydde unna en plagsom motstander.
Én ting hadde Trond Giske rett i: metoo handlet om maktkamp.