Fra det uproblematiske 1990-tallet kaster Roar Wold (1926–2001) lange skygger over vår samtid.
Hos Roar Wold fremstår det lilla, angstens farge, mer betryggende enn urovekkende.
Står til 27. mars
Den nære kunsthistorien blir jo, for å si noe latterlig selvfølgelig, mer fjern for hvert sekund. Det har noe med hukommelse å gjøre; de som var til stede husker etter hvert dårlig, og plutselig er ikke de som var med lenger i live. Men det er likevel ikke slik at kunsten dermed henvises til noter bakerst i bøker som bare de hardeste av oss leser.
