Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Selskapet til Fredriksen-familien inngikk i 2014 samarbeid med det russiske, statseide oljeselskapet Rosneft:

Kritikk for russiske bånd

RUSSISKE BÅND: Det ble bråk da Nasjonalmuseet i 2019 inngikk en samarbeidsavtale med Cecilie og Kathrine Fredriksen. Nå får samarbeidet kritikk på nytt. Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Kathrine Fredriksen, direktør Karin Hindsbo og samlingsdirektør Stina Högkvist. FOTO: MORTEN QVALE, NASJONALMUSEET

Fredriksen-søstrenes bånd til russisk næringsliv gjør at Nasjonalmuseet bør revurdere kontroversiell avtale, mener kritikere. Det har museet ingen planer om.

Fasaden til Nasjonalmuseet er ikke lenger bare en «svær grå vegg», som noen hevdet da bygget ble reist, for i disse dager er den lyssatt i Ukrainas flaggfarger.

Men ifølge Jérémie McGowan, tidligere direktør for Nordnorsk kunstmuseum, strekker ikke museets markering mot Russland seg særlig mye lenger.

I en kronikk i lørdagens Klassekampen hevdet han at Nasjonalmuseet har indirekte bånd til russisk næringsliv og stat gjennom sitt samarbeid med søstrene Cecilie og Kathrine Fredriksen, verdt flere hundre millioner kroner.

«For de som lurer på hvordan en kulturboikott i Norge kan eller bør se ut, eller ikke, er vel Vestbanen et godt sted å starte», skrev McGowan.

Kunsthistoriker Karin Hellandsjø, tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, er helt enig i McGowans kritikk.

– Én ting er at jeg er uenig i det de gjorde den gangen, men man må følge opp slike saker. Nå må Nasjonalmuseet ta affære, sier Hellandsjø.

Hun kaller saken «kjempealvorlig».

– Det var galt, det Nasjonalmuseet gjorde, og nå er det enda mer problematisk. Miljøet forventer et svar, sier hun.

Venner av Russland

Det stormet rundt Nasjonalmuseet da avtalen med Fredriksen-søstrene ble offentliggjort i juni 2019. Med krigen i Ukraina har kritikerne fått enda et argument mot avtalen, ifølge McGowan.

I 2014 inngikk Fredriksen-familiens selskap Seadrill, hvor Kathrine Fredriksen var styremedlem inntil 2016, en samarbeidsavtale med det russiske oljeselskapet Rosneft.

Der er den russiske staten majoritetseier. Noen måneder seinere ble John Fredriksen, faren til søstrene, tildelt «Russian Order of Friendship» av Vladimir Putin.

Hellandsjø sammenlikner Nasjonalmuseets samarbeid med Fredriksen-familien med kontroversene rundt den amerikanske Sackler-familien i USA.

Sackler-familiens selskap, som har støttet en rekke kunstmuseer i USA, har de siste årene blitt anklaget for å ha markedsført avhengighetsskapende legemidler. Siden har en rekke museer kuttet båndene.

– På nittitallet hadde ikke nasjonale institusjoner lov å ta imot sponsormidler. Det var reine linjer. Nå er det veldig diffuse linjer, sier hun.

– Bør de bryte avtalen?

– Det er ikke opp til meg å vurdere, sier Hellandsjø.

«Kunstvasking»

Samarbeidet er helt åpenbart problematisk, mener Steffen Håndlykken, leder i Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Ifølge ham er det paradoksalt at museet fordømmer Russland samtidig som de samarbeider med selskaper som har sterke økonomiske interesser i sanksjonert russisk næringsliv.

– Det er vanskelig å se hva museet har tenkt med støttemarkeringen til Ukraina. Uansett er det ikke samsvar mellom ord og handlinger her, sier Håndlykken.

Nå er Nasjonalmuseet delaktige i kunstvaskingen av Rosneft gjennom Fredriksen-avtalen, ifølge Håndlykken.

– Museet bør avslutte samarbeidet med Fredriksen-søstrene, sier han.

«Det var galt, det Nasjonalmuseet gjorde, og nå er det enda mer problematisk»

KUNSTHISTORIKER KARIN HELLANDSJØ

Deretter bør de gjennomgå sine etiske retningslinjer for samarbeid, hevder Håndlykken.

– Nasjonalmuseet må våkne opp for hvor viktig det er å være transparent rundt avtalene de inngår, sier han.

Vil ikke revurdere

Karin Hindsbo var ikke tilgjengelig for intervju da Klassekampen tok kontakt, men kommunikasjonsrådgiver Ole-Morten Fadnes forteller at det per nå ikke er noe som tyder på at avtalen bør ses på med nye briller som følge av krigen i Ukraina.

– Vi følger selvsagt med på situasjonen og analyserer fortløpende om det er forhold som påvirker vår virksomhet, og museet har rutiner for gjennomgåelse av inngåtte avtaler, sier Fadnes.

På spørsmål om det er uten betydning hvor pengene til samarbeidspartnere kommer fra, svarer han:

– Det er selvsagt ikke uten betydning.

Fadnes forteller at Nasjonalmuseet har etiske retningslinjer som også omhandler egeninntjening og samarbeid med eksterne aktører.

Museet skal for eksempel kjenne til hvem som er reell giver, ikke motta midler som skriver seg fra kriminelle handlinger og ikke inngå samarbeid som er skadelige for museets omdømme.

– Debatt og uenighet om samarbeid regnes ikke som skadelig for vårt omdømme.

– Mener dere det er uproblematisk at en av deres samarbeidspartnere har økonomiske interesser i sanksjonert russisk næringsliv?

– Vi følger som sagt med på situasjonen og forholder oss til våre retningslinjer, sier Fadnes.

Det nye Nasjonalmuseet
Kunst

Det nye Nasjonalmuseet

11. juni åpnet dørene til det nye Nasjonalmuseet i Oslo – mens debatten om rike velgjørere, kostnadssprekker og satsingen på «opplevelser» ruller.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production