«Velger sofa framfor sal», het det i Klassekampens kulturseksjon allerede i november, i en sak om at billettsalget til konserter ikke var som forventet, den gang. Men salget av konsertbilletter er fortsatt ikke som forventet, selv ikke nå som vi nærmer oss påske, samfunnet er gjenåpnet og man skulle tro at all pandemifrykt er parkert. Eller kanskje er koronaredsel erstattet med atomkrigsangst? Det er visst alltid noe å frykte der ute – såpass mye at folks vaner kan ha endret seg. Så er vi rett og slett der at konsertbransjen må forvente seg mindre?