I 35 år hadde Jan-Egil Kristiansen ulike lederstillinger i Skatteetaten. Etter Klassekampens avsløringer om varsler om kameraderi tar veteranen bladet fra munnen.

Kristiansen var leder for krimenheten i Skatt øst i elleve år og gikk av med pensjon i september i fjor.

Klassekampen har omtalt alvorlige varsler fra innsida av Skatteetaten. Ifølge varslerne har mektige aktører fått særbehandling ved å gå via kontakter i Skattedirektoratet. Kristiansen sier at han ikke kjenner innholdet i varslene. Han kjenner seg imidlertid godt igjen i ukulturen de beskriver.

– Jeg ble presset til å legge bort krav, sier Kristiansen.

Opplevde at de grep inn

Skattedirektoratet skal i utgangspunktet ikke behandle enkeltsaker. Den jobben er det skattekontoret, som Kristiansen var del av, som har.

Likevel: Mot slutten av karrieren opplevde han stadig oftere at direktoratet grep inn i saker som lå på hans bord. Resultatet var at aktører med mektige advokater ofte kom heldigere ut.

– Det var flere saker der skattyter eller dennes advokat gikk bak skattekontorets rygg, henvendte seg til direktoratet og fikk dem til å behandle saken, sier Kristiansen.

Han sier det noen ganger skjedde etter medieoppslag.

– Da opplevde jeg at direktoratet ville ha saken løst av hensyn til eget omdømme. De ville ikke ha bråk med ressurssterke motparter og lot seg presse. De endte med å instruere oss om å legge saker bort. Det er ulovlig å ta hensyn til omdømme.

Uenige om omfanget

I gårsdagens Klassekampen avviste juridisk direktør i Skattedirektoratet Harald Johannessen at bruken av instruksjon var utstrakt: Det var snakk om «mindre enn en håndfull saker i året», sa han.

– Jeg forstår ikke at de kan si det. De hadde jo ikke noe system. Hvordan kan de si at instruksjon var sjelden, hvis de ikke hadde noe system og ikke har statistikk på det? spør Kristiansen.

Johannessen sa også at retningslinjene de fikk i mai 2021, ikke hadde endret praksisen. De har alltid dokumentert instruksjon, og det har alltid skjedd skriftlig, sa han.

Det overrasker Kristiansen.

– Skriftlig? Det kan ha gått en e-post i den grad man ba om det. Men de sa hvordan de ville ha det, og prøvde å gjøre det muntlig. Jeg har i en sak uttrykkelig sagt at hvis jeg skal bøye meg, må jeg ha skriftlig instruksjon.

– Fikk du det?

– Ja. Hvis vi i Skatt øst eller skattekontorene mener noe og direktoratet noe annet, så kan ikke vi legge deres syn til grunn uten å få det skriftlig. Det er i strid med forvaltningsloven.

Han sier han ikke kjenner til Fred. Olsen-saken Klassekampen omtalte torsdag, men beskriver lignende prosesser i andre saker.

Tok helt av i 2014

Kristiansen sier at han ikke er blant dem som har vært mest utsatt for innblanding.

– Det skjedde oftere i andre avdelinger. Dette var en verkebyll mellom Skatt øst og direktoratet, at de gikk inn i enkeltsakene våre, sier han.

Instruksjonen berørte både skattesaker og rettssaker.

– De går inn og sier at «den saken forfølger dere ikke, den legger dere bort», eller de sier at saken ikke skal ankes hvis man ikke når fram i tingretten. Vi fikk ikke begrunnelse utover en formulering om «en totalvurdering». Det er helt umulig å etterprøve. Vi ble instruert ofte, særlig etter 2014. Da tok det helt av.

– Hva skjedde i 2014?

– Vi fikk ny skattedirektør i slutten av 2013, som hadde en helt annen mediestrategi. Etatens «omdømme» ble et hensyn. De påpekte til og med at man skulle ta omdømmehensyn i behandlingen av sakene. Det skapte voldsomme reaksjoner i fagmiljøene i hele landet. Det er jo ikke adgang til å ta omdømmehensyn. Man skal følge rettsreglene.

Skattedirektøren Kristiansen sikter til, er nåværende Nav-direktør Hans Christian Holte. I en e-post til Klassekampen skriver Holte at han har vært opptatt av tilliten til Skatteetaten. Han skriver også at det var diskusjoner om balansen mellom forebyggende tiltak og sanksjoner under hans periode: «Jeg kjenner ikke til at det noen gang har blitt instruert om å ta omdømmehensyn i en skattesak. Jeg har ikke den oppfatningen at det ble flere instruksjonssaker i de årene jeg var i Skatteetaten. Mitt inntrykk er også at dette dreiet seg om svært få saker, kanskje bare en håndfull per år.»

Snarvei for ressurssterke

Hvilke saker direktoratet grep inn i og ikke, framstår vilkårlig for Kristiansen. Han forteller om «Ambassadesaken», der tolv politifolk slapp billigere unna etter at en advokat fikk direktoratet til å gripe inn.

– Hva var motivene?

– Ofte grep de inn etter at advokater, som må ha hatt god kontakt med folk i direktoratet, kontaktet dem. Det har gjerne vært skatteadvokater, ofte profilerte. Noen ganger har det vært advokater som har vært ansatt i Skattedirektoratet før, som har fått dem til å gripe inn.

– Har det vært private relasjoner mellom disse advokatene og folk i direktoratet?

– Det vet jeg ikke.

Kristiansen mener muligheten til å få prøvd saken på nytt ved å kontakte direktoratet, uansett har vært forbeholdt noen få. Han reagerer sterkt på at bare dem som kjenner det interne i Skatteetaten, har hatt en slik mulighet. Han sier at det ikke alltid har vært dokumentert hvem som har fattet beslutningen om å henlegge enkelte krav.

– Det må være skriftlighet i saksbehandlingen. Det skal være klart hvem som har truffet en beslutning, og hvorfor de har truffet den. Det er elementært i et rettssamfunn. Det har det ikke vært, og det har de ikke innrømmet.

«De ville ikke ha bråk med ressurssterke motparter»

— JAN-EGIL KRISTIANSEN, TIDLIGERE SKATTEKRIMSJEF

Har følt seg overkjørt

Prinsipielle saker og saker hvor skattekontoret er i tvil, skal tas opp med direktoratet. Det fungerer som oftest greit, mener Kristiansen. Det er saker som kommer fra utsida, han mener bærer galt av sted.

– Direktoratet sier det er faglig dialog i de sakene. Hvordan fungerer den?

– I de sakene har det ikke vært reell dialog. Da har man gjerne følt seg overkjørt, hvor de sier at de vil løse saken på den og den måten, uten dialog. Det er ikke populært med motforestillinger, sier han.

Han er bundet av taushetsplikt. Med unntak av «ambassadesaken» anonymiserer han sakene han omtaler.

– I én sak grep de inn på bakgrunn av kontakt med en advokat som tidligere har jobbet i direktoratet. Advokaten var ikke fornøyd med Skatt øst sin håndtering, sier han.

Direktoratet instruerte Skatt øst om å droppe tilleggsskatt, forteller Kristiansen.

– Det var en sak som var så alvorlig at vi hadde anmeldt den til politiet. Vi var forundret over at de påla oss å ikke ilegge tilleggsskatt i en sak som var så alvorlig. Grunnen til at de grep inn, var at denne advokaten, som tidligere hadde jobbet i direktoratet, tok kontakt med gamle kolleger.

Den tidligere skattekrimsjefen sier enkeltpersoner i direktoratet har forsøkt å få direkte kontakt med saksbehandlere i Skatt øst for å styre utfallet i enkeltsaker.

– I en sak gikk en advokat ut i media og refset oss. Da ble jeg kontaktet av en leder i Skattedirektoratet per telefon. Han ville gjerne snakke direkte med min saksbehandler. Han skulle sette seg inn i saken, sa han. «Det er ikke aktuelt», sa jeg og ba ham ta det med meg, sier Kristiansen.

Han sier han deretter fikk spørsmål om hvorfor de tok opp saker av denne typen.

– Seinere, under en lunsj i et møte i direktoratet, fikk jeg beskjed om at «den type saker liker vi ikke». Det er det du kan kalle mer subtile måter å gå fram på. Hensikten er at vi ikke skal gjøre noe med dem. Jeg tror veldig mange vil være tilbakeholdne med å ta saken når ledere i direktoratet gir uttrykk for at den ikke bør tas opp. Da har den eksterne advokaten lyktes: Direktoratet har bukket under for press og styrt utfallet, sier han.

– Kan ikke være helt sikre

Juridisk direktør Harald Johannessen i Skattedirektoratet skriver i en e-post til Klassekampen at direktoratet er enige med Kristiansen i at instruksjon må være skriftlig og etterprøvbar.

«Generelt er vi også helt enig i at det ikke skal gå an å få saken sin prøvd på nytt ved å gå via direktoratet. Vi innførte i mai i fjor nye retningslinjer som skal sikre både skriftlighet, god begrunnelse og etterprøvbarhet ved bruk av instruksjon», skriver han.

De kjenner seg imidlertid ikke igjen i at det skal være mulig å få prøvd saken sin på nytt ved å gå til direktoratet. Johannessen avviser også at de ofte har instruert Skatt øst.

Han viser til at Klassekampen har fått innsyn i skriftlige instruksjoner i saker som ligger tilbake i tid, og skriver at de ikke kan være «helt sikre på at det alltid har vært god nok dokumentasjon i alle saker».

Johannessen understreker at både dialog og instruksjon skal følge linjene i etaten. De har rett til å gripe inn for å sikre likebehandling og kan svare på generelle henvendelser og spørsmål om praksis, skriver han: «Gjelder det en enkeltsak, så videresender vi som den klare hovedregel henvendelsen uten videre til skattekontoret for videre saksbehandling».

Hvis de finner grunn til å stille spørsmål for å sikre likebehandling, gjør de det.

«Dette inngår i vår alminnelige faglige styringsdialog med skattekontoret.», skriver han.