Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kronikk

Rudolf er rød på lista

Villrein har kommet på lista over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Nå trenger vi en ny politikk.

SKRANTESJUK FORVALTNING: Den norske villreinstammen trues fra alle kanter, enten det er sykdom eller ekspanderende hyttefelt. Her ser vi avliva dyr i Nordfjella i 2017. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB Marit Hommedal

Villreinens leveområder er sterkt berørt av veier, kraftlinjer, vannmagasiner, hyttebyer, skianlegg og andre inngrep. Slik påvirkning hindrer sesongtrekk og skremmer dyra i sårbare perioder. Villreinen får mindre områder, og det blir vanskeligere å overleve. Nå har nasjonalikonet vårt kommet på rødlista.

Villrein er nå en av de 4957 artene på Norsk rødliste for arter 2021. Det er dessverre en varslet katastrofe og et forventet resultat som følge av dårlig lokal og nasjonal naturforvaltning. Hovedproblemet er at nedbyggingen fortsetter. Kommunepolitikerne gjør stadig nye vedtak som spiser opp villreinens leveområder, bit for bit, og sentrale myndigheter godtar det. I tillegg er den svært alvorlige skrantesjuken (CWD) påvist i flere bestander. Vinteren 2017–2018 ble alle dyra i Nordfjella utryddet, totalt 2094 reinsdyr. Det gjenstår å se om dette særdeles drastiske tiltaket bidrar til å fjerne smitte og sykdom.

I fastlands-Europa finnes det i dag vill fjellrein bare i Norge og Russland. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for bevaring av villreinen. Villreinen vandret inn i Norge da iskappen smeltet ned for 10.000 år siden. Dovrefjell- og Rondanereinen kom fra Beringia, et isfritt område helt øst ved Beringstredet. Villreinen på Hardangervidda, Setedesdal-Ryfylke og Nordfjella kom sannsynligvis fra Sør-Europa. Den gangen kunne dyra boltre seg i hele Fjell-Norge, men allerede på 1800-tallet hadde jakt og fangst ført til at det meste av villreinen holdt til i Langfjella og Dovrefjell-Rondane.

Men det skulle bli verre. Så kom veiene, jernbanelinjene, energiutbygginger med dammer, enda flere veier, kraftlinjer og annen infrastruktur. Deretter fulgte hyttefelt og vintersportsanlegg. Villreinfjellet ble splittet opp. Det har ført til at enkeltbestander har blitt isolert, og villreinen lever nå i 24 forskjellige fjellområder. De ti viktigste er definert som nasjonale villreinområder. Men mange av områdene er små og mindre egnet til å kunne huse robuste bestander. Noen få områder er ganske store, slik som Hardangervidda. Her lever omkring 6000 av Norges 25.000 villrein som vi har vinterstid.

Leveområdene forvaltes dårlig. Det store «villrein og samfunn-prosjektet» i 2004 konkluderte med at det trengs en bedre forvaltning for å «sikre villreinområder med tilstrekkelig størrelse, kvalitet og vandringsmuligheter». I 2007 advarte Riksrevisjonen mot at villreinfjellene våre fortsatt ble utsatt for en bit for bit-nedbygging i strid med rikspolitiske ønsker. Selv om forvaltning er forbedret etter den tid er det fremdeles store utfordringer. Stadig utsettes villreinfjellet for nye og negative inngrep. Stadige kamper mot nye hyttefelt, energianlegg og veier må kjempes.

Villreinflokker vandrer mellom forskjellige områder gjennom året. Ofte kan bukkene gå i egne, små bukkeflokker. Simlene går sammen med årskalvene og andre ungdyr. Paringen skjer når bukke- og simleflokkene møtes utpå høsten. Om våren vandrer simlene til faste kalvingsområder. Denne evige vandringen mellom ulike biotoper har foregått i tusenvis av år, men forstyrres kraftig gjennom vår oppsplitting av villreinfjellet.

Naturvernforbundet mener rødlistinga av villreinen krever ny politikk for å bevare villreinens sammenhengende leveområder:

«Det må settes helt nye retningslinjer for hyttebygging.»

1. All nedbygging i og inntil de 24 villreinfjellene må forbys. Dette betyr spesielt at det må settes helt nye retningslinjer for hyttebygging.

2. Det må reetableres sammenhengende leveområder. Sammen med direkte nedbygging er fragmentering av leveområdene den viktigste trusselen mot villrein.

3. Aktiv restaurering av natur for å forsterke våre villreinområder må starte nå. De mest egnede områdene må tilbakeføres ved å fjerne veier, kraftlinjer, hytter og andre tekniske forstyrrelser. I tillegg må villreinhensyn legges inn i vilkårsrevisjonene til regulerte vassdrag, der særlig veier og infrastruktur skaper problemer.

4. Mer forskning og kunnskapsbaserte tiltak må settes inn i kampen mot skrantesyke.

Det er en fallitterklæring når utbygging går foran naturkunnskap. Det er uakseptabelt når lokalpolitikere og nøringsaktører ignorerer fagkunnskap. Villreinen er taperen når sentrale myndigheter mangler vilje, mot og muskler for å stanse naturødeleggende aktiviteter som i neste omgang ødelegger livsgrunnlaget for villreinen og artens langsiktige overlevelsesmuligheter.

Naturvernforbundet forventer at regjeringen og relevante sektordepartementer tar ambisiøse grep for å snu villreinens negative utvikling. Det ligger et overordnet ansvar hos klima- og miljøministeren. Villreinen må få prioritet, noe som hele villreinfjellet, det biologiske mangfoldet og økosystemet som sådan også vil ha stor nytte av.

Det er en nasjonal plikt å få villreinen ut av rødlista og inn på tryggere grunn. Punkt nummer en må være å få hyttebyggingen under kontroll.