«Mine venner» etterlater følelsen av at kvinner er kvinner verst.
Hvilken plass spiller egentlig vennskapet i vår kultur?
Riksteatret, Oslo
Regi: Kjersti Haugen.
Koreografi: Magnus Myhr.
Scenograf og kostyme: Milja Salovaara.
Komponist/lyddesigner: Gaute Tønder.
Lysdesigner: Øyvind Wangensteen.
Dramaturg: Morten Kjerstad.
Produsent: Anita Basmo Bjørnstad.
Med: Linn Bjørnvik Grøder, Katja Brita Lindeberg, Evy Kasseth Røsten og Marte Stolp.
Barne- og ungdomskulturen renner over av fortellinger med vennskap som det viktigste omdreiningspunktet. I både tv-serier og bøker kan det virke som om det å være noens bestevenn er den viktigste relasjonen et barn kan ha. I voksenkulturen er imidlertid vennskapet den minst betydningsfulle relasjonen. Der spiller vennskapet som oftest en birolle til de romantiske eller familiære forholdene. Men de vennskapene Monica Isakstuen dykker ned i sin roman «Mine venner» er ikke oppbyggelige eller støttende, slik disse birollene gjerne er. Snarere er de alle sammen er destruktive og energitappende.
