Forfatterforeningen mener bibliotekene må ivareta mangfoldet i stedet for å løpe etter de nyeste lydbøkene:
Heidi Marie Kriznik og Forfatterforeningen er ikke interessert i å gjøre utlån av lydbøker billigere for bibliotekene.
Nylig kunne Klassekampen melde at 92 prosent av landets fylkesbibliotek mener utlånsmodellen for e-lydbøker fungerer for dårlig. Det viser en evaluering utført av Rambøll på vegne av Nasjonalbiblioteket.
Kritikken går hovedsakelig på at modellen er for dyr. Når bibliotekene låner ut lydbøker til avspilling i apper, må de kjøpe ny lisens hver gang boka er avspilt seks ganger. Det blir dyrt og uoversiktlig, mener bibliotekene.
Lydbøkene forsvinner nemlig ut av bibliotekenes samlinger når lisensene er brukt opp og må aktivt kjøpes inn igjen.
«Lydboktilbudet vårt er nærmest ikke-eksisterende», uttalte Knut Skansen, som er sjef for Oslo-biblioteket Deichman, til Klassekampen da han ble spurt om hva slags konsekvenser dagens modell gir.
Det er lite som tyder på at det vil bli enkelt å få på plass en rimeligere modell i nærmeste framtid. Forleggerforeningen etterlyser et bedre faktagrunnlag før foreningen i det hele tatt vil gå inn i diskusjoner om en ny utlånsmodell.
Den norske Forfatterforening er mer åpen for samtaler og diskusjoner, men samtidig understreker leder Heidi Marie Kriznik at hun mener forfatterne får for lite penger ut av dagens modell.
– Vi får royalty for ett salg når bibliotekene kjøper en pakke på seks lyttinger fra forlagene. Det er bare småpenger. Det er ikke bærekraftig når en lydboklisens for utlån i bibliotek prises så lavt at forfatteren sitter igjen med et urimelig lavt vederlag fordi bibliotekene har lave innkjøpsbudsjett, og folk vil ha lydbøker, sier hun.
Kriznik peker også på at det er viktig at bibliotekene ikke blir for opptatt av nye lydbøker og fersk litteratur.
– Bibliotekene må gjerne tilby leserne litteraturen i alle ulike format, men det er viktig å passe på at de ikke blir en gratis strømmetjeneste. Biblioteket kan nettopp være et sted der bøker ikke er ferskvare og der et mangfold av bøker fremmes.
– Hva synes du om dagens modell?
– Den er ikke bærekraftig. Forfatterforeningen ble ikke involvert da Nasjonalbibliotekets anbefalte modell ble utarbeidet.
– Er dere i dialog med Nasjonalbiblioteket nå?
– Vi er ikke involvert, men er åpne for samtaler.
I andre skribentorganisasjoner, som Forfatterforbundet og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, har ikke lydbøker på bibliotekene vært høyt oppe på agendaen.
– Vi har bare så vidt diskutert dette. Men på et generelt grunnlag er jeg alltid ute etter ordninger som er bedre for rettighetshaverne, sier Eystein Hanssen, som er leder i Forfatterforbundet.
«Det er nok på tide å få gang i en prosess hvor rettighetshaverne, utgiverne og bibliotekene får snakket ordentlig sammen»
— EYSTEIN HANSSEN, LEDER I FORFATTERFORBUNDET
– Er det riktig av bibliotekene å satse på et bredt tilbud av nye lydbøker?
– Ja, det er viktig at publikum får tilgang til de formatene de ønsker å konsumere litteratur på. Bibliotekene vil gjøre seg svært lite relevante for den oppvoksende generasjonen om de ikke gjør litteratur tilgjengelig digitalt, sier Hanssen, som er klar for å tenke høyt om utlånsmodeller og forfatterroyalty.
– Det er nok på tide å få gang i en prosess hvor rettighetshaverne, utgiverne og bibliotekene får snakket ordentlig sammen. Men det må være en forutsetning at opphaverne får rimelig vederlag for bruk av deres åndsverk.
Alexander Løken, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere ønsker å bruke mer tid på å sette seg inn i dagens utlånsmodell.
Samtidig understreker Løken at bibliotekene er svært viktige for målgruppa til norske barne- og ungdomsbokforfattere.
– De utjevner sosiale forskjeller, og vi ønsker selvfølgelig at litteraturen vår skal være tilgjengelig i forskjellige formater. Men avtalene må stå i stil med inntjeningen til forfatterne, sier han.
Også Løken mener det er viktig at alle partene går sammen og finner en ordning. Men han understreker at det aldri kan bli snakk om «fri flyt» av gratis utlån av lydbøker.
– Det vil i så fall spise opp det kommersielle markedet. Men jeg tror det er mulig å finne den gylne middelvei her.
Vidar Lund, leder i Norsk bibliotekforening, beskriver situasjonen rundt utlån av e-lydbøker som «frustrerende».
– Jeg opplever en enorm frustrasjon i ulike diskusjonsforum for bibliotekarer, og det kommer også mange tilbakemeldinger inn til oss om hvor dårlig dette fungerer, sier han.
Lund mener det ikke bare er den høye kostnaden som er problemet med dagens ordning. Han peker også på at utlånsmodellen stimulerer til bestselgerfokus.
– Det blir nemlig fort slik at bibliotekene fyller på med nye lisenser på lydbøkene som går tomme, i stedet for å kjøpe inn nye titler, påpeker han.
– Hva slags modell ønsker Norsk bibliotekforening for utlån av e-lydbøker?
– Vi mener det beste og enkleste er en modell som kopierer papirmodellen, altså at vi kjøper inn digitale lydbøker som vi kan låne ut så mye vi vil, men bare til én låner om gangen.
– Da blir det akkurat som da vi lånte ut lydbøker på cd og kassett. Det er jo ingen gode grunner til at det skal være dyrere for bibliotekene nå som det finnes bedre og digitale løsninger, legger han til.
Lund mener også at forfattere og forlag ikke har noen grunn til å frykte at bibliotekene vil nærme seg noe som likner de kommersielle strømmetjenestene.
– Bibliotekene kan aldri komme i en posisjon hvor de fyller lesebehovet til innbyggerne. Vi må forholde oss til kommunale budsjett, og sånn sett er det helt umulig å ha penger nok til å dekke behovet som finnes der ute.
– Det vil alltid være ventetid på de mest populære lydbøkene?
– Ja, og den ventetida kan være lang som et vondt år.
