DebattYtringsfrihet

Svartelistet

Tonje Gjevjon, kunstner

Kunstplass hevder i et tilsvar til min kronikk «Skeivt år 2022: kansellert», publisert 3. februar, at avgjørelsen om å kansellere utstillingen med en lesbisk kunstner assosiert med meg ikke var et resultat av ytre press.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattFylkesreformen

Innlandet: et spørsmål om identitet?

Christian Haugen, Ringsaker SV

I Innlandet (!) SV er det stor takhøyde, og det er rom for ulike synspunkt på hvorvidt Innlandet fylkeskommune skal bestå eller splittes. Her er Karin Andersen og jeg enige. Vi er også enige om at prosessen forut for sammenslåingen av Hedmark og Oppland var feil, og at fylkeskommunene bør tilføres flere oppgaver – men der stopper enigheten.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Orientering

Da Jens knuste Statoil

Så ble det Jens Stoltenberg som i 2022 tok over ledelsen av verdens største statlige pengefond.

Dag Seierstad, rådgiver for SVs stortingsgruppe og medlem av fagrådet til Attac

VANT HAN? Jens Stoltenberg var statsminister i en mindretallsregjering fra mars 2000 og fram til valget i september 2001. I løpet av halvannet år drev han igjennom en omfattende privatisering av statseide bedrifter. Krona på verket var forslaget om å delprivatisere Statoil. Forslaget bidro til å kaste Arbeiderpartiets medlemmer og velgere ut i en bitter kamp som endte med full seier for Jens Stoltenberg. Men var det en full seier? Ved stortingsvalget i 1997 fikk Arbeiderpartiet 35,0 prosent av stemmene. Ved neste stortingsvalget i 2001 var stemmeprosenten falt til 24,3 prosent, en nedgang på 10,7 prosentpoeng. 904.362 velgere stemte på Arbeiderpartiet i 1997. Fire år seinere var det 612.730 som stemte på Stoltenbergs parti. FOTO: FRED TANNEAU, AP/NTB

På 1980-tallet fikk det «nye høyre», med Margaret Thatcher og Ronald Reagan i spissen, overtaket i den økonomiske politikken. Mange sosialdemokrater ga opp det sosialdemokratiske prosjektet med omfattende samfunnsstyring av arbeidsliv og velferdsutvikling.

Idar Helle og Dag Seierstad skriver Orientering i Klassekampen på lørdager. Morten Harper er gjesteskribent.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn