Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Propaganda

  • Alle stormakter driver med propaganda, men i vestlige medier skapes det ofte et inntrykk av at det først og fremst er Vladimir Putin og Xi Jinping som driver med slikt. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Det spesielle for oss som bor i vestlige land, er at den amerikanske propagandaen, i motsetning til den russiske og kinesiske, er den lufta vi puster i. Vi overstrømmes daglig av analyser og styrte lekkasjer fra navnløse kilder i Det hvite hus og Pentagon, som gjengis velvillig i amerikanske medier og spres som sannheter i hele Vesten, selv om de har en åpenbar propagandistisk hensikt.
  • I den pågående konflikten mellom Russland, Ukraina og Vesten har den amerikanske propagandaen vært spesielt pågående. Til tross for at Russland hele tida har benektet at landet har planer om å okkupere Ukraina, har Washington hamret inn at et angrep er umiddelbart forestående. «Vi er nå kommet dit hen at Russland når som helst kan komme til å starte et angrep på Ukraina», sa en talsmann for Det hvite hus for tre uker siden. Forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen, sa til VG på samme tidspunkt at «akkurat nå peker alle tegnene mot at Russland sender inn styrkene sine». Det er grunn til å mistenke at forsvarsanalytikeren her stolte litt for mye på de amerikanske kildene, som har spådd angrepskrig siden desember.
  • Lørdag kunne amerikanske medier fortelle at Russland hadde samlet 70 prosent av styrkene som er nødvendig for en full invasjon av Ukraina. Angrepet ville føre til at 50.000 sivile ville bli drept eller såret. Det ble også hevdet at Moskva forberedte en propagandafilm som skulle legitimere et angrep. Det er ikke framlagt noe bevis eller fakta for å underbygge påstandene. De avvises da også av Moskva, som kaller det «skremselspropaganda». En okkupasjon av Ukraina ville være selvmorderisk for det russiske regimet. Det kan selvfølgelig likevel skje, men skal vi på en sannhetssøkende måte finne ut hva som faktisk skjer i verden, og hva som er de reelle truslene, kan vi ikke aleine basere oss på det som lekkes strategisk fra Washington og Langley.