Et uavhengig britisk eksperttribunal leverte i desember 2021 en rapport som for første gang slår fast at den kinesiske statens framferd mot uigurer, kasakher og andre minoriteter i provinsen Xinjiang (øst-Turkestan) nordvest i Kina, beviselig er folkemord slik det er definert i FNs folkemordskonvensjon.

Påstandene om staten Kinas folkemord på grupper i egen befolkning har lenge vært framsatt og dokumentert, men i fraværet av muligheten til en uavhengig rettslig prøving av bevisene, har forbrytelsene kunne blitt redusert til politisk retorikk. Forvirringen som dette skaper, gjør at oppmerksomheten til folk både i Kina og Vesten kan trekkes bort fra brutaliteten til regimet og over mot flotte fasader og store sportsarrangement.

Det britiske tribunalet har gjennomgått bevisene og hørt vitner, og kritisk vurdert dem opp mot internasjonal lov og særlig FN konvensjonen om folkemord, som ble vedtatt i 1948 og nå er undertegnet av over 150 land.

Tribunalet har funnet det bevist at folkemordet i Xinjiang foregår gjennom et systematisk program for fødselskontroll og tvangssterilisering. Kvinner tvinges til å gjennomgå ulike former for sterilisering, inkludert fjerning av livmoren. Gravide innenfor og utenfor interneringsleire tvinges til å gjennomføre abort, også sent i svangerskapet. Levende barn som er født i leirene, blir i mange tilfeller drept.

Tribunalet slår fast at det juridiske spørsmålet om folkemord ikke bare dreier seg om systematiske og organiserte massedrap på mennesker som tilhører en folkegruppe, selv om begrepet folkemord kom som en konsekvens av Holocaust, og først ble anvendt rettslig etter massakrene på tutsi-folket i Rwanda i 1994. Folkemord er i FN-konvensjonen knyttet til enhver gjennomføring av en intensjon om systematisk å redusere eller utrydde en folkegruppe. Tvangstiltak for fødselskontroll er spesifikt nevnt i konvensjonen. I tilfellet med uigurene er det omfanget av metodene knyttet til slike tiltak som utgjør folkemordet.

Tribunalet presenterer ellers en lang liste over beviselige overgrep mot uigurene, kasakhene, og andre muslimske minoriteter som underbygger den andre konklusjonen om forbrytelser mot menneskeheten. Lista inneholder alt man kan tenke seg av forfølgelse, undertrykkelse, tortur, fengslinger og interneringer i konsentrasjonsleirer. En million mennesker er internert de senere årene. Barn ned til noen måneder gamle har blitt skilt fra familiene sine og plassert i barnehjem og skoler for opplæring i kommunistisk tankegods.

«Målet er en fullstendig ensrettet, konform og rendyrket befolkning.»

Overvåkingen er ekstrem. Kinesiske menn flytter fysisk inn i uigur-familiers hjem over lengre tid for å overvåke og rapportere oppførsel og tanker. I tilfeller der mannen i huset er satt i internering, er det utført seksuelle overgrep mot kvinnen. Det foregår systematiske voldtekter i interneringsleirene.

Det er ingen tvil om hva som er Kinas mål og mening med undertrykkelsen. De vil utrydde alt og alle som ikke passer med statens perverse samfunnssyn. Målet er en fullstendig ensrettet, konform og rendyrket befolkning. Mennesker som avviker fra dette, skal gjennom vold og undertrykkelse tvinges til å utslette sin identitet.

Kina er en totalitær stat, og må på grunn av sin størrelse og de ressurser de rår over sies å være det verste regimet som eksisterer i verden i dag. Volden de utøver er ikke avgrenset til enkeltpersoner, men systematisk rettet mot etniske grupper i egen befolkning som ikke underkaster seg.

Kjernen i folkemordspolitikken dreier seg om en statlig rettet eksklusjon av en folkegruppe fra resten av samfunnet. Eksklusjonsprosessen starter med å utslette stadig mer av en folkegruppes levende identitet, som er knyttet til språk, religion, og tradisjoner. Uigurer, kasakher og andre grupper defineres til ikke å ha noen egen verdi. Deres tenkning og kultur blir forbudt og de blir tvunget til å ta den dominerende gruppens kultur og politiske tankegods. Sammen med en påtvunget fødselskontroll vil den åndelige utryddelsen til slutt være synonymt med en masseutryddelse av folkegruppen.

Ingen må være i tvil om at kommunistregimet i Kina er villig til å begå slike masseutryddelser. Ethvert totalitært regime har det som del av verktøykassa, og massedrap av statens fiender har alltid vært en del av Kinas styringsform og kultur. Både før og under Mao ble det begått ufattelige overgrep mot egen befolkning. Den nåværende presidenten har revitalisert Maos tyranniske oppskrifter ved å mobilisere de enorme ressursene i det følelseskalde byråkratiet for å sikre konformitet. Ingen ordrer om overgrep eller folkemord kan tilbakeføres til presidenten, men alle som selv vil unngå forfølgelse handler i tyrannens ånd. Men det britiske tribunalet holder presidenten personlig ansvarlig for folkemordet i Xinjiang.

På grunn av globaliseringen har Kina inntatt en posisjon hvor de ikke bare holder 20 prosent av verdens befolkning direkte under en menneskefiendtlig ideologi, men de truer også alle i verden som kritiserer dem. Nesten ingen stater, inkludert Norge, tør si noe av frykt for represalier. Det er nå bevist at Kina begår folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang. Hvor lenge skal demokratiske land være tilskuere til det uten å gjøre noe?