Havforsker Alf Harbitz hevder i Klassekampen 1. februar 2022 at vi mangler respekt for de som i Ukraina-debatten tar til orde for at russiske krav bør imøtekommes ‘med en viss diplomatisk kløkt og forståelse’. Vi mener ikke å være respektløse, men ønsker å få entydig fram hva som står på spill og hva en imøtekommelse av russiske krav faktisk ville innebære.

Å meddele Russland at Nato-medlemskap for tiden ‘ikke står på dagsordenen’, er langt mindre enn det Russland krever. Problemet er at de russiske kravene, om de faktisk imøtekommes, ville slå beina under prinsippet om suverene nasjoners selvbestemmelsesrett. Først et kort tilsvar til to av Harbitz’ poenger.

«Norge har alt å tape på en slik utvikling.»

Norge og Russland har ikke alltid vært ‘gode naboer’, som Harbitz skriver. Det har riktignok aldri vært åpen konflikt, men det betyr ikke at forholdet alltid har vært godt. Under hele den kalde krigen er det riktigere å betegne forholdet som kjølig og spenningsfylt, selv om man i offisielle uttalelser ofte tydde til beroligende formuleringer om det gode naboforholdet. Viktigere: Spørsmålet om Norges naboskap med Russland har vært godt eller dårlig, har simpelthen ingen relevans for spørsmålet om man skal gi etter for russiske krav overfor Ukraina. Poenget med sammenligningen mellom Norges og Ukrainas posisjon var å synliggjøre konsekvensene av at enkelte synes å akseptere at Ukraina skal tvinges til å gi etter for press fra en autokratisk stat: Man ville neppe tatt like lett på noe slikt om det ble krevd av Norge.

Det andre poenget, at vår nære allierte USA (på samme måte som Russland og mange andre land) gjentatte ganger har krenket staters selvbestemmelsesrett, er et ubestridelig faktum – men har heller ingenting med saken å gjøre. Én urett kan ikke brukes til å rettferdiggjøre en annen: I så fall ville den internasjonale rettsorden i løpet av kort tid ligge i ruiner. Poenget vårt er at å imøtekomme de russiske kravene, som Harbitz tar til orde for, for det første ville innebære å frata Ukraina retten til å velge sin egen vei. For det andre ville det gi et klart signal til Putin og andre sterke militærmakter om at trusler om bruk av militærmakt kan vinne fram i internasjonal politikk.

En slik beslutning vil både undergrave folkerettens regler om alle staters suverene rett til selvbestemmelse og folkerettens forbud mot trusler om maktbruk mellom land. Norge som småstat har alt å tape på en slik utvikling. Like viktig er det at en slik utvikling vil gjøre verden mer utrygg for alle.