Mat: Arild Rossebøs komle er tynn, men mettet med trist historie.
Even Teistung
ORIGINALER: Arild Rossebø risser opp et nyansert avtrykk av en skranglete 70-tallsfamilie.FOTO: FLAMME FORLAG
Arild Rossebø
Den siste komle
Roman
Flamme Forlag 2022, 102 sider
Jeg har alltid misunt vestlendinger to spesifikke ting: den sterke regionale identiteten og (langt viktigere) mattradisjonene. De henger selvsagt sammen, som haugesunderen Arild Rossebø viser i sin voksendebut, «Den siste komle». Romanen forespeiler å handle om «mat og tradisjoner», som jo i heldige tider går ut på det samme og kan skape mangt et lykkelig øyeblikk, både for hodet og magen.
Frigjøring: Sahra Wagenknecht tar med seg bazooka til kulturkrigsdebatten.
Jonas Bals
KAMPKLAR: Tyske Sahra Wagenknecht rammer noe essensielt – men bygger få broer.
FOTO: MICHAEL KAPPELER, AFP/NTB MICHAEL KAPPELER
Sahra Wagenknecht
De selvretfærdige.
Sakprosa
Mit modsvar – for fællesfølelse og sammenhold
Oversatt til dansk av Lars Onslev
Brilleuglen 2021, 328 sider
De siste årene har vi stått midt oppi et enormt frigjøringsprosjekt, som fremdeles pågår. Folk har funnet et språk og et handlingsrepertoar som har gjort det mulig å ta tak i problemer som før virket både uhåndterlige og uunngåelige, fra seksuell trakassering til ubevisst og selvrettferdig hverdagsrasisme. Bevegelsene har både operert «på gata» og «på data», og mye av effekten de har oppnådd ville trolig vært utenkelig uten sosiale medier. Men de sosiale medienes skyggesider har også gjort ting kompliserte. Det er ikke blitt noe lettere av at diskusjonene som ledsager denne frigjøringsprosessen ofte kan være vanskelige, ikke minst fordi de legger føringer for og begrensninger på hva som er greit å gjøre og si. Når slår frigjøringen over i moralisme og lav takhøyde, i rigiditet og selvrettferdighet? På ytre høyre fløy står en hær av kulturkrigere tid parat til å blåse i stridshornet, og selv om de foretrekker å kjempe mot stråmenn og syndebukker, har motoffensiven deres en klangbunn: En stemning av sensur brer seg også i vår egen kultur, het det for eksempel i oppropet fra 153 intellektuelle i 2020, som advarte mot «intoleranse overfor annerledestenkende, offentlig misbilligelse og utstøting, samt en tendens til å gjøre komplekse politiske spørsmål til moralske sannheter».
MESTER OG BEUNDRER: Hans Petter Blad har skrevet en spaltet roman om forfatteren Thure Erik Lund. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL Sigve Bremer Mejdal
Hans Petter Blad
Schizothemia. En roman om forfatteren Thure Erik Lund
Roman
Aschehoug 2022, 148 sider
Undertittelen på Hans Petter Blads nyeste utgivelse, «En roman om forfatteren Thure Erik Lund», vekker interesse. Jeg kan ikke huske eksempler på at jevnaldrende norske forfattere skriver romaner om hverandre. Blads bok er på langt nær så vellykket som Colm Tóibíns roman «The Master» (2004), om Henry James, men mellom dem var da også avstanden over hundre år. Beundreren Blad (f. 1962) er tre år yngre enn mesteren Lund (f. 1959), og de har ifølge romanen kjent hverandre siden 1980-tallet.