– Vi får henvendelser fra mange slike aktører som vil etablere seg her, sier Rune Edvardsen (Ap).

Han er ordfører i Narvik kommune og snakker om kryptovaluta. Etter at Kina innførte forbud mot både handling og utvinning av kryptovaluta i fjor høst, har aktørene i bransjen nå vendt snuta mot Norge.

Digitale kryptovalutaer, som for eksempel bitcoin, «mines», eller utvinnes, i datasentre, der datamaskiner løser kompliserte regneoppgaver. Prosessen krever gjerne mye strøm.

Narvik-ordføreren sier kommunen enn så lenge ikke har gjort noe med henvendelsene fra bransjen.

– Det krever stor plass og mye strøm, og det blir lite arbeidsplasser ut av det, sier han.

Attraktivt i Nord-Norge

Over 70 prosent av verdens bitcoinindustri befant seg i Kina før forbudet i fjor høst. Kinas folkebank, som innførte forbudet, begrunnet det med at disse valutaene brukes til økonomisk kriminalitet og kan føre til økonomisk ustabilitet, siden valutaene svinger voldsomt.

Krypto-aktører har dermed flyttet seg andre steder. Og den billige strømmen og reine krafta i Nord-Norge anses som svært attraktiv, forteller kilder Klassekampen har snakket med.

– Etter at Kina la ned forbud mot bitcoin og den type ting, har aktørene blant annet kommet til oss. Det er svært lukrativt å komme hit, sier Espen Isaksen, daglig leder i det kommunale foretaket Mosjøen og Omegn næringsselskap KF, i Vefsn kommune.

Han forteller at lokale fortrinn, som billig strøm og store næringsareal, gjør Mosjøen attraktivt. Flere kryptoaktører har banket på døra til næringsselskapet på Helgeland. Men i likhet med Narvik ønsker Mosjøen seg annen aktivitet.

– Bitcoin og krypto er ikke aktuelt her. Vi kan velge fra øverste hylle, sier Isaksen.

– Hvorfor vil dere ikke ha disse aktørene?

– Vi har gjort en prioritering i vår kommune om hvilken type kraftkrevende aktører som skal få etablere seg her. Krypto er ikke prioritert fordi det ikke skaper særlig verdier. Vi har en viss mengde med gull som er grønn kraft, og da må vi passe på å bruke den rett.

Han forteller at de seinest denne uka ble kontaktet av en aktør som var på jakt etter et område å etablere kryptoaktivitet.

– Da måtte jeg si som jeg sier her: Vi har gjort en prioritering. Lykke til i en annen kommune.

Tror på jobbvekst

En som derimot er stor tilhenger av datasentre til utvinning av kryptovaluta i Nord-Norge, er Torbjørn Bull Jenssen, som er leder av kryptoselskapet Arcane Crypto, og ofte omtales i mediene som «Norges fremste kryptoekspert».

– Som konsept bør det absolutt være attraktivt. Man har et kraftoverskudd i nord, som man kan bruke på å skape arbeidsplasser. I tillegg har man flere kraftanlegg som ikke tar ut fullt potensial. Jeg er ikke politiker, men hadde jeg vært det, hadde jeg sett på dette som en veldig spennende mulighet, sier Jenssen.

Han sier det er vanskelig å si akkurat hvor mange datasentre som driver med mining i Norge, men at det er mer enn ti og mindre enn 50.

Arcane Crypto eier en datafabrikk i Fyresdal i Telemark, og Jenssen sier de nå ser på steder i Nord-Norge.

– Det er på den billige sida av flaskehalsene i kraftnettet dette er aktuelt. Tidligere hadde vi aluminiumsraffinering gjennom foredling i Norge. Ved å etablere datasentre på samme måte, får du lokal verdiskapning og lokal forbruk av strømmen.

– Men hva får egentlig lokalsamfunnet ut av dette?

– Noen steder, hvis det er konsesjonskraft, får de mer kraft å selge og direkte inntekter sånn. I tillegg er det driftsaktiviteter knyttet til utvikling og vedlikehold av sentrene. Det er ikke masse arbeidsplasser, men det er noe.

Vil bruke varmen videre

Han forteller også at hans selskap og andre jobber med å kople datasentrene på annen lokal industri, slik at varmen som genereres fra datasentrene, kan gjenbrukes.

– Alle datasentre genererer varme. Vi og andre jobber nå med at den kan brukes til å varme opp det lokale drivhuset, tørke ved, varme vannet som går til smoltanlegget, og så videre. Her er det mange positive ringvirkninger.

Samtidig understreker Jenssen at dette er pilotprosjekter.

– Krypto-mining er vel fortsatt svært kraftkrevende og skaper få arbeidsplasser?

– All kraftkrevende industri er kapitalintensiv. Aluminiumsverkene har ikke hatt mange arbeidsplasser, de heller, men de har vært viktige for lokalsamfunn som store, økonomiske aktører. Og så er spørsmålet hva alternativet er. Det er fint å si at man heller burde bygd en batterifabrikk eller foredlet hydrogen, men det har ikke skjedd. Det er jo ikke sånn at det står masse næringsbygg med masse annen aktivitet ute i landet som mining kaster ut. Det er derimot en del feilslåtte industriparker med masse megawatt tilgjengelig.

«Det er fint å si at man heller burde bygd en batterifabrikk eller foredlet hydrogen, men det har ikke skjedd»

— TORBJØRN BULL JENSEN, LEDER AV ARCANE CRYPTO

Det har tidligere vært flere eksempler på at kommuner har angret seg etter at de slapp kraftkrevende kryptoaktører til. Bitcoin-fabrikken til det russiske selskapet New Mining Company i Alvdal kommune har vært omstridt siden oppstart. Lokalbefolkningen klager på støy, og arbeidsplassene selskapet lovet, har ikke kommet. I slutten av januar i år, vedtok Alvdal kommunestyre å si opp avtalen med firmaet som driver bitcoinfabrikken i kommunen, ifølge NRK.

Også på bitcoin-fabrikken til det norske selskapet Kryptovault på Dale har naboer klaget på støy. I 2019 ble selskapet pålagt av Vaksdal kommune å dempe lydnivået.

Benedicte Fasmer Waaler er spesialrådgiver i Innovasjon Norge. Hun mener kommunene er på vakt.

– Det som er den store forskjellen fra sist det var en bølge, er at mange kommuner er mer bevisst nå, sier hun.

Waaler understreker at Innovasjon Norge ikke jobber med kryptoindustrien, men hun får likevel henvendelser.

Hun forteller også at en del aktører tar direkte kontakt med nettselskaper med forespørsel om de har ledig kraft.