Bjørgulv Braanen har delt denne artikkelen med deg.

Statnett og andre aktører legger alle premissene i energipolitikken.

I kraftlobbyens jerngrep

STRØMFØRENDE: En voksende opinion krever endringer i kraftpolitikken. Her fra Gjestad trafostasjon. FOTO: MARIUS HELGE LARSEN, NTB
Marius Helge Larsen

På NRKs Politisk kvarter i går anklaget finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum Fremskrittspartiet for å ha vært den fremste pådriveren for markedssystemet for kraft, integreringen i EUs energisystem og byggingen av utenlandskabler. Med all rett, får vi legge til. Frp-leder Sylvi Listhaug forsvarte seg med at Senterpartiet var like ille da det satt i regjering. Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) tok i 2012 initiativ til å bygge de to utenlandskablene til Tyskland og England. Det skal likevel sies at det er stor forskjell på de to partiene. Der Frp har vært en pådriver for et integrert europeisk kraftmarked, har Sp holdt igjen. Partiet har kjempet durabelig mot innlemmelse av EUs energidirektiver i norsk lov og setter nå ned foten for såkalte hybridkabler, altså kabler som både går til utlandet og Norge fra vindturbiner til havs.

Likevel er det et faktum at alle regjeringer, uansett sammensetning og politisk farge, har støttet opp om dagens markedssystem for kraft. En svært viktig pådriver og tilrettelegger for politikken som ulike regjeringer har ført, er Statnett, som har ansvaret for å utvikle og drive det norske elektrisitetsnettet, inkludert kabler og ledninger til utlandet. Statsforetaket har systematisk arbeidet for å knytte Norge tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandskabler.

I Polyteknisk Forening denne uka framsto Statnetts direktør Hilde Tonne som en korsfarer for nye mellomlandsforbindelser og fortsatt integrering i det europeiske energimarkedet, til tross for økende motstand fra politisk hold. Hun karakteriserte diskusjonen og motstanden mot hybridkabler som «litt liten» og «smålig».

Statnett og den norske kraftbransjen har hele tida vært klar over at nye utenlandskabler og ytterligere integrering i EUs kraftmarked vil føre til høyere priser, selv om effekten har vært spilt ned i den offentlige debatten. Noen politikere har også vært klar over dette, mens andre har blitt overbevist av forsikringer om at effekten blir så liten at det ikke ville få noen praktisk betydning. De har forsikret velgerne om at Norge fortsatt har nasjonal kontroll og at rimelig, fornybar strøm vil forbli en konkurransefordel.

Det er svært krevende for politikerne i regjeringskontorene å gå mot et samlet fagmiljø i Statnett og kraftbransjen. Alle utredninger, beregninger og framskrivninger har dratt i én og samme retning. Embetsmenn i Olje- og energidepartementet har også vært avhengig av denne ekspertisen, og man kan diskutere hvem som styrer hvem. Statnett har også fått stadig mer makt og innflytelse etter hvert som årene har gått. Antallet ansatte er nesten tredoblet på 15 år, fra 600 ansatte i 2006 til 1600 i dag.

Kraftselskapenes får ikke noe mer enn prisen i Norge ved eksport. Gevinsten som ligger i prisforskjellen mellom Norge og utlandet, de såkalte flaskehalsinntektene, deles mellom Statnett og et utenlandsk selskap, som eier hver sin halvpart av kabelen. Det betyr mange, mange milliarder i årlige inntekter. Det betyr at Statnett har en egeninteresse av at det eksporteres mest mulig kraft gjennom kablene. I tillegg er Statnett pålagt av EU å bruke disse inntektene til å forbedre overføringskapasiteten til utlandet. Statnett er altså underlagt et EU-krav om å presse regjeringen til ytterligere integrering i det europeiske kraftmarkedet gjennom utbygging av flere mellomlandsforbindelser.

Det er ikke bare Statnett som har ivret for utenlandskabler og integrering i det europeiske markedet. Statkraft, som er Norges største kraftprodusent med sterk egeninteresse av høyere strømpriser, har gjort det samme. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har også vært med på notene, selv om NVE-direktør Kjetil Lund i det siste har virket noe mer lydhør overfor kritikerne. Uansett har disse tre, et direktorat (NVE), et heleid statlig selskap (Statkraft) og et statsforetak (Statnett), sammen med den øvrige kraftbransjen, vært en mektig lobby som har lagt føringer for Norges energipolitikk.

«Så lenge Statnett får styre energipolitikken, blir det flere mellomlandsforbindelser»

Det som kanskje har vært mindre klart for de fleste, er at kraftbransjens foretrukne løsninger står i direkte motsetning til interessene til vanlige forbrukere og industrien. Økte inntekter for kraftselskapene har kommet som følge av en omfordeling fra folk flest. Nettavisen har i en sak gått gjennom rapporten Statnett leverte da statsforetaket ville bygge utenlandskabler i 2013, som illustrerer disse interessemotsetningene. I rapporten skriver Statnett:

«Endrede priser på norsk side gir en stor gevinst i form av økt produsent- og konsumentoverskudd. [ …] Slik den framtidige markedsutviklingen ser ut nå, gir kablene mest sannsynlig en omfordeling fra konsumenter til produsenter i perioden fram mot 2020 og 2030».

«Den store gevinsten» til produsentene kommer fordi vanlige folk og industrien må betale mer for krafta.

I rapporten heter det også:

«Hvis kablene ikke kommer, kan det reduserte prisnivået trigge tilpasninger i form av økt forbruksvekst innen industrien, mindre produksjonsvekst eller flere kabler fra for eksempel Sverige.»

Her sies det åpent at kablene fører til høyere prisnivå, men det mest oppsiktsvekkende er at økt industriell aktivitet i Norge framstilles som en uheldig «tilpasning».

Den siste tidas debatt om hybridkabler belyser det samme. En beregning fra NVE, omtalt av NRK i går, viser at havvind i Nordsjøen med hybridkabler vil gi dyrere strøm til norske forbrukere og industri, men store inntekter til Statnett og kraftbransjen. Den ene vinner, den andre taper.

Så lenge det kraftpolitiske komplekset, med Statnett i spissen, får styre energipolitikken, blir det flere utenlandskabler og mer integrering i det europeiske kraftmarkedet. Skal politikerne gjenvinne den politiske kontrollen over krafta i tråd med velgernes ønsker, må de frigjøre seg fra jerngrepet kraftbransjen holder dem i. Statnett må instrueres til å utforme systemet slik at rimelig fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Det betyr å sette en strek for den ensidige prioriteringen av ytterligere integrering i det europeiske kraftmarkedet og størst mulig inntekter for kraftselskapene og Statnett.

Build env: production, running in production mode, Sanity: production