STØTTER BESØK: Bernt G. Apeland i Røde Kors. Vidar Ruud
Røde Kors mener det er helt nødvendig å ha samtaler med Taliban om situasjonen i Afghanistan. I går ble det klart at Taliban sender en delegasjon til Norge for å forhandle med aktivister og diplomater. Det er første gang det skjer siden bevegelsen tok makta i Afghanistan.
– Afghanistan har fått nye makthavere, og det er disse vi må forholde oss til. Dialog med Taliban er en helt nødvendig erkjennelse, og ikke nødvendigvis en anerkjennelse av hvem som har tatt over makta i landet, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i en pressemelding.
Han er klar på at Norge og andre land må finne politiske løsninger og inngå avtaler med Taliban for å unngå at de menneskelige lidelsene blir enda større.
Enno er det ikkje blitt reist krav om livmortransplantasjon.
Solveig Aareskjold, forfattar
Det er så godt å vera kvitt sjølvmordstrusselen, sa mor til Marius. Ho gjekk på nåler så lenge han var Maria, og når telefonen ringte, var alltid det første ho tenkte at berre det ikkje har skjedd igjen. Endeleg var den sorga sløkt. Der det før var ei fortvilt dotter, var det no ein vaksen son med framtida for seg og overskot til å bry seg om andre enn seg sjølv.
Men det ville nok vore eit forferdeleg slag for bestemora om ho enno var i live. Ho var ei energisk og munnrapp kvinne som skapte ein varm og vakker heim der det var festleg å koma på besøk. Stort sett var det til å leva med at ho var meir enn normalt opphengd i normalitet. Ingen sa henne imot når ho greidde ut om kor rart det var at naboen ikkje var gift, så kjekk og pen som han var, endå dei fleste visste at han var kjærast med ein annan ungkar. Såleis hadde alle tre nytte av den same toleransen: Ho fekk seia kva ho ville, dei fekk leva som dei ønskte.
For barnebarna kunne det nok likevel vera ei påkjenning at ein så viktig person i livet deira var så nøye på at alle var som dei skulle vera, som ho sa. Den homofile sonesonen hadde sikkert ikkje halde seg så lenge i skåpet om han ikkje støtt hadde fått høyra kor ufyseleg det var med sånne som han. Og dotterdottera hadde vel kanskje ikkje fått slik avsky for kroppen sin om ho ikkje hadde vakse opp med så strenge reglar for korleis jenter skal sjå ut og oppføra seg.
FØREDØMELEG: Odyssevs.
Å velja mellom kirurgiske inngrep og død er sjeldan særleg vanskeleg. Dei som blir råka av kreft, gjev frivillig avkall på både testiklar og eggstokkar, og lèt seg attpåtil bestrålast og forgiftast i månader og år. På same vis godtok mor til Marius dei amputasjonane og hormoninjeksjonane som barnet hennar måtte gjennom for å overleva. Men dersom ho kunne spola tida tilbake, ville ho nok først og fremst prøvd å stengja av for den giftige påverknaden, teke eit oppgjer med fordomane til bestemora og late Maria utfalda seg i kraft av sin eigen natur.
Samtidig er det verdt å merkja seg at til denne tid har det ikkje vore reist krav om livmortransplantasjon og rett til å føda barn for transkvinner. Det kvinnelege ligg i det ytre, i såkalla feminine former og manerar, og slik frisyre og klesdrakt som gjeld for passande i det kulturområdet ein lever i. Det inneber sjølvsagt ikkje at kjønnsidentitet er noko overflatisk som ein ikkje treng bry seg om. Men det viser at kjensla av å vera mann eller kvinne utviklar seg i samspel med andre, under det blikket ein blir sett med.
«Å velja mellom kirurgiske inngrep og død er sjeldan særleg vanskeleg»
Aller helst skulle alle unge menneske vore sette med auga til Odyssevs, slik han ser på den første han møter etter at han har sumt gjennom sjøen i fleire døgn og endeleg greidd å karra seg opp på tørt land. Han har nok eit slags inntrykk av at det er ei jente, men endå meir ser han at det er eit guddomleg vesen, heva over smålege kategoriar:
For slikt menneskebarn kom meg enno aldri for augo,
korkje kvinne hell mann. Med age skòdar eg på deg.
Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.
I KRISE: Bernie Sanders oppfordrer Det demokratiske partiet til en «drastisk kursendring» før valget i november. – Det er viktig at vi har mot til å konfrontere de mektige storkonsernene, som har et ufattelig sterkt grep om økonomien i dette landet, sier han. FOTO: JACQUELYN MARTIN, AP/NTB MANDEL NGAN
Den amerikanske senatoren Bernie Sanders oppfordrer Demokratene til en «drastisk kursendring» for å kjempe for USAs arbeiderklasse og ta til motmæle mot «de mektige storkonsernenes interesser».
Det er tvingende nødvendig av to grunner, sier Sanders: Demokratenes reformprogram har stoppet opp, og det ser ikke særlig lyst ut for partiet med tanke på valget i november. Det hvite hus vil nok se kommentarene hans som et skudd for baugen fra venstresida av et parti som blir stadig mer frustrert over hvordan de sentrumsnære Demokratene har klart å kullkaste eller forsinke store deler av Joe Bidens planer for innenrikspolitikken.
I dette intervjuet gjort av The Guardian oppfordrer Sanders president Joe Biden og Senatets majoritetsleder Chuck Schumer til å drive gjennom avstemninger om individuelle lovforslag som kan hjelpe foreldre som er i arbeid. Som eksempler nevner han å utvide barnetrygden, redusere prisen på reseptbelagte legemidler og øke den føderale minstelønnen til 15 dollar.
Slike avstemninger vil være både klok og god politikk, hevder senatoren fra Vermont og mener at det vil vise at Demokratene kjemper for arbeiderklassen samtidig som Republikanernes motstand mot en enormt populær politikk vil bli tydelig.
– Det er ingen stor hemmelighet at Det republikanske partiet vinner mer og mer støtte fra arbeiderne, sier Sanders.
– Det er ikke fordi Det republikanske partiet har noe å si til dem. Det er fordi Det demokratiske partiet på så mange vis har snudd ryggen til arbeiderklassen.
Sanders, som stilte som presidentkandidat både i 2016 og 2020, og som tapte i hard konkurranse med først Hillary Clinton, så Biden, er en populær politiker på venstresida i politikken. Den demokratiske sosialisten er fremdeles innflytelsesrik og har støttet Biden gjennom dette første året der partiet har prøvd å takle trusselen fra både pandemien og et republikansk parti som har reist seg igjen, og som blir stadig mer ekstremistisk.
Drastisk kursendring
Uttalelsene hans ser ut til å gjenspeile en økende misnøye og bekymring over den retningen Biden-administrasjonen går i.
– Jeg mener at det er absolutt nødvendig at vi foretar en drastisk kursendring, gjentar Sanders.
– Det er viktig at vi har mot til å konfrontere de mektige storkonsernene, som har et ufattelig sterkt grep om økonomien i dette landet.
De individuelle lovforslagene som Sanders anbefaler, får kanskje ikke de 60 stemmene som må til for å unngå en såkalt filibuster (uthalingstaktikk, red.anm.) fra Republikanerne, og et nederlag kan skape problemer for Det demokratiske parti. Men de må likevel prøve, mener Sanders, som er formann for Senatets budsjettkomité og en av nasjonens mest profilerte progressive stemmer.
– Folk forstår at man ikke alltid klarer å få nok oppslutning under en avstemning. Men de forstår ikke hvorfor vi ikke behandler viktige lovforslag som 70 eller 80 prosent av det amerikanske folket støtter, sier han.
Sanders ble intervjuet av The Guardian 6. januar, samme dag som han erklærte at den beste måten å sikre demokratiet vårt på, ikke bare er å vedta lover som beskytter stemmeretten, men å ta tak i problemene til «den store majoriteten av amerikanere» som «opplever at de faktiske forholdene i livet deres ikke har noen sammenheng med det som foregår i Washington».
Han poengterer at millioner av amerikanere er opptatt av harde realiteter som «lave lønninger, jobber uten karrieremuligheter, gjeld, hjemløshet og dårlige helsetilbud». Han ser også at mange arbeiderklasseamerikanere har blitt fiendtlig innstilt til det politiske systemet fordi «det sjelden forandrer noe for dem, men hvis det gjør det, er det vanligvis til det verre».
Sanders gjentar flere ganger at Demokratene må vise klart og tydelig at de kjemper for å bedre arbeiderklasseamerikanernes liv.
– Sannheten er at folk jobber, men at halvparten av dem bare så vidt klarer seg fra den ene lønningen til den neste, sier han og fortsetter:
– Folk strever med helseutgifter, med dyre reseptbelagte legemidler. Unge familier har ikke råd til barnepass. Eldre arbeidere bekymrer seg i hjel over pensjonsalderen.
Velstandskløften
Sanders har lenge vært bekymret over de økende rikdoms- og inntektsforskjellene i USA, og han understreker at han mener det er på tide at Demokratene nå går til kamp mot de ultrarike og mektige storkonsernene – noe han mener svært mange amerikanere vil støtte.
– De vil at de rike skal begynne å betale sin rettmessige andel i skatt. De mener det er absurd at Jeff Bezos og Elon Musk ikke betaler en cent i føderale skatter, sier han.
BLANT FOLKET: I desember reiste Bernie Sanders til Battle Creek i Michigan for å støtte 1400 streikende arbeidere ved Kelloggs fabrikker i byen. FOTO: SETH HERALD, AFP/NTB SETH HERALD
Sanders roser Biden for å arbeide for bedre barnehagetilbud og utvidet barnetrygd. Men han sier at det også ville være bra om partiet «viser arbeidsfolk at vi nå tar ansvar for å gå til kamp mot grådigheten til USAs herskerklasse».
Sanders løfter gjentatte ganger fram de høye prisene på reseptbelagte legemidler som et eksempel på «storkonsernenes grådighet».
– Det finnes ingen andre spørsmål som folk er mer opptatt av enn at det er vi som betaler mest for reseptbelagte legemidler i hele verden, sier han og legger til at legemiddelindustrien har 1500 lobbyister i Washington som «har gjort alt de kan for å forsikre seg om at vi ikke senker prisene på legemidler».
Senatoren sier også:
– Jeg tror Demokratene må rense lufta og si klart fra til legemiddelbedriftene at vi snakker om arbeiderklassens behov – og at vi bruker uttrykket «arbeiderklassen». Demokratene må tydeliggjøre at de er på arbeiderklassens side og rede til å ta opp kampen mot de rike og mektige. Det er det eneste etisk riktige å gjøre, men jeg mener også at det er det politisk riktige å gjøre.
Sanders deltok nylig i en samtale som ble strømmet til hele USA, der han snakket med lederne for tre langvarige streiker: Warrior Met Coal i Alabama, Special Metals i Vest-Virginia og Rich Product Corporations datterselskap Jon Donaire Desserts i Sør-California. Han kommenterte at hedgefond eller milliardærer har store eierinteresser i alle de tre selskapene og raste mot disse på grunn av den lave lønnsveksten og at de krever at arbeiderne betaler mye mer for helseforsikring, selv om eiernes inntjening har skutt i været under pandemien på grunn av det blomstrende aksjemarkedet.
– Disse konsernene, med folk på toppen som har gjort det ekstremt bra, presser arbeiderne sine og senker levestandarden for arbeidere som streiker, sier Sanders.
– Det er uakseptabelt.
Støtter streikene
I desember reiste Sanders til Battle Creek i Michigan for å støtte 1400 streikende arbeidere ved Kelloggs fabrikker i byen samt i Memphis i Tennessee, Omaha i Nebraska og Lancaster i Pennsylvania.
«Det er ingen stor hemmelighet at Republikanerne vinner mer og mer støtte fra arbeiderne»
— BERNIE SANDERS, SENATOR FRA VERMONT I USA
– Jeg mener at Demokratene må sette denne debatten, som har ulmet så lenge, på dagsordenen: Hvilken side står vi på? Er vi rede til å stå sammen med arbeiderfamiliene og kjempe mot storkonsernenes interesser? sier han.
Sanders uttrykker frustrasjon over den manglende framdriften for Bidens Build Back Better-pakke, som Demokratene ønsket å gjennomføre gjennom budsjettforlik, en prosess som bare trenger simpelt flertall for å vedtas. Innsatsen ble forsinket av langtrukne forhandlinger med de sentrumsnære senatorene Joe Manchin fra Vest-Virginia og Kyrsten Sinema fra Arizona – og stanset da Manchin motsatte seg pakken på to billioner dollar, noe som vekket forargelse blant de venstreorienterte og dyp frustrasjon i Det hvite hus.
– Vi har jobbet med en strategi gjennom flere måneder, som for det meste har bestått i hemmelige forhandlinger med en håndfull senatorer, sier Sanders.
– Det har ikke lyktes hverken med tanke på Build Back Better eller stemmerett. Det har demoralisert millioner av amerikanere.
Han oppfordrer til en fornyet og mer robust versjon av Build Back Better og til å holde avstemninger om individuelle deler av pakken som kan støtte arbeiderklasseamerikanere.
– Vi må få satt disse sakene på agendaen, sier Sanders.
– De aller fleste i Det demokratiske partiet er villige til å kjempe for en god politikk.
Sanders legger til:
– Hvis jeg var senator Sinema og skulle stemme over om de skandaløst høye prisene på reseptbelagte legemidler skulle senkes, ville jeg ha tenkt meg om to ganger før jeg stemte imot hvis jeg ønsket å bli gjenvalgt i Arizona. Hvis jeg var Manchin og visste at titusener av familier som sliter i Vest-Virginia, ville hatt stor nytte av utvidet barnetrygd, ville jeg ha tenkt meg lenge og nøye om før jeg stemte imot.
Sanders ber også om støtte til en annen av kampsakene sine: at Medicare skal dekke utgifter knyttet til tannbehandling, synskorrigering og hørselsproblemer.
– Dette dreier seg ikke bare om Bernie Sanders som reiser seg og sier at dette ville ha vært flott, sier han.
– Det er saker som er enormt populære, og Republikanerne er imot hvert eneste tiltak. Men det er det mange vanlige folk som ikke vet, fordi Republikanerne ikke har vært tvunget til å stemme i disse sakene.
