Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Regjeringen gir Israel god tid til å begrunne terrorstempling av palestinske grupper:

Venter med Israel-krav

BEKYMRET: Norge har i en rekke forum uttrykt bekymring over Israels terrorstempling av seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner, men har så lang ventet med å be Israel omgjøre beslutningen. På bildet er utenriksminister Anniken Huitfeldt i samtaler med Palestinas statsminister Mohammad Shtayyeh på et møte i giverlandsgruppa for Palestina (AHLC) 17. november. 8 © FOTO: TORSTEIN BØE, NTB

NØLER: Halvannen måned etter at Norge ba Israel om bedre begrunnelse for terrorstempling av palestinske grupper, har Utenriksdepartementet fortsatt ikke bedt Israel reversere tiltaket.

19. oktober terrorstemplet Israel seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. Israel hevder de seks har bindinger til den allerede terrorstemplede Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP).

Terrorstemplingen kan åpne for at Israel kan ransake organisasjonenes kontorer, gjennomføre beslag, pågripe ansatte og kriminalisere offentlig støtte til dem.

Tre av organisasjonene får norsk støtte: Menneskerettsorganisasjonen Al-Haq får sin støtte direkte fra Utenriksdepartementet (UD), Defense for Children International-Palestine (DCI-P) via Redd Barna og Union Of Agricultural Work Committees (UAWC) via Norsk Folkehjelp.

Da beslutningen ble kjent, sa statssekretær Henrik Thune (Ap) i UD til NTB at de ikke har noen «indikasjoner på at de organisasjonene som Norge støtter, har vært involvert i noe terrorvirksomhet».

Thune varslet at Norge «i likhet med USA» ville be israelerne om mer konkret informasjon om grunnlaget for terrorlistingen.

«Innen rimelig tid»

6. desember meldte UD til Klassekampen at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) hadde tatt opp saken da hun møtte Israels minister for regionale spørsmål Esawi Frej i Oslo 16. og 17. november.

«Vi har også tett kontakt med FN og andre givere. Anklagene er alvorlige, og følges opp fra vår side», skrev UD.

De understreket at terrorstemplingen «vil gjøre handlingsrommet for sivilt samfunn og særlig menneskerettighetsarbeidet i Palestina enda mer begrenset enn det allerede er», og at dette vil ramme sårbare grupper som barn, kvinner og fattige bønder særlig hardt.

«Vår vurdering av den dokumentasjonen vi har fått så langt, er at denne ikke rettferdiggjør et såpass inngripende tiltak som det terrorlistingen er. Om vi ikke innen rimelig tid får dokumentasjon som endrer dette bildet, vil vi be Israel om at beslutningen reverseres», skrev UD ved Henrik Thune.

SV og Rødt tok saka opp i Stortinget i desember. Huitfeldt sa i budsjettdebatten i Stortinget at UD har gitt Israel en tidsfrist for å svare, men oppga ikke hva denne var.

Både SV, Rødt og Klassekampen har gjentatte ganger spurt UD om hva som er tidsperspektivet på «innen rimelig tid», uten å få svar.

«Skarp kritikk»

Nå har det gått halvannen måned siden UD sa at de ville be Israel reversere tiltaket hvis de ikke fikk bedre begrunnelse «innen rimelig tid». Denne uka spurte vi igjen UD om hva som skjer i saka. Svaret fra UD ved Henrik Thune, på e-post, var:

«Norge har i flere tiår vært en tydelig støttespiller for palestinsk sivilsamfunn. Norge har derfor også vært blant de landene som har skarpest kritisert beslutningen om å terrorliste de seks organisasjonene og advarte om konsekvensene for sivilsamfunnet i Palestina.»

Da Klassekampen stilte muntlig spørsmål til UD om det virkelig er sånn at Norge har kritisert beslutningen skarpt, all den tid Norge fortsatt ikke har bedt Israel om å reversere den, fikk vi til svar at Norge har «uttrykt bekymring» over terrorlistingen både i pressemelding 28. oktober, i møte med Esawi Frej og i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) 17. november, og at «det norske budskapet har også vært fremmet i FNs sikkerhetsråd» 30. november.

Ifølge UD er dette å regne som skarp kritikk i diplomatisk språk.

UD har imidlertid fortsatt ikke gått ut og bedt Israel om å reversere terrorlistingen.

Thune skriver denne uka:

«Jeg har tidligere uttalt at Norge vil be om at listeføringen omgjøres om det ikke framlegges troverdig dokumentasjon som underbygger anklagene, og at vi ønsker å gjøre dette i samråd med andre giverland.»

SV og Rødt: – Det haster

– Det haster med å presse Israel til å reversere vedtaket, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

– For hver dag som går, kommer Israel nærmere målet om å knekke det palestinske sivilsamfunnet. Norge må bidra til å stoppe dette angrepet så raskt som mulig, sier han og oppfordrer Huitfeldt til å gi et klart svar på når fristen de har satt for et svar fra Israel, løper ut.

«Terrorstemplingen av disse seks organisasjonene er ubegrunna, og det har nå blitt overveldende klart. Da må også den norske regjeringen legge press på Israel for å oppheve stemplingen. Denne typen autoritære angrep på sivilsamfunnet øker på internasjonalt, og det kan vi ikke godta», skriver Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant og utenrikspolitisk talsperson i SV, i en e-post til Klassekampen – og understreker at de palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene gjør et uvurderlig arbeid.

«En reduksjon i støtta vil gå hardt ut over menneskeretter og matproduksjon i de palestinske områdene. Derfor vil vi nå oppfordre regjeringen til å øke støtta, for å kompensere for bortfall av den nederlandske finansieringen», skriver hun, med henvisning til at Nederland sist uke kuttet støtta til UAWC.

«Det vil også være et tydelig signal om støtte til fredelige krefter i det palestinske sivilsamfunnet og at vi ikke aksepterer Israels autoritære grep», skriver Fiskaa.

UD melder at de har utbetalt alle midler som ble innvilget for 2021 til Al Haq, i tråd med tilskuddsavtalen.

«Evt. søknader fra sivilsamfunn om videre støtte i 2022 vil bli behandlet i løpet av våren, etter hvert som de mottas», skriver UD i en e-post til Klassekampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production