Gjenkjennelse er en undervurdert faktor i lesning. I moderne kritikk framheves ofte det fremmede, ukjente ved litteraturen som en særskilt estetisk kvalitet. I møte med Lindstrøms tekster opptrer like gjerne det motsatte: Man verdsetter nettopp gjenkjennelsen. Noen av novellene i «Vinterhest» kopler til stemninger fra 1980-tallet, til en særskilt erfaring av at alle muligheter står åpne, de siste årene før murens fall. Og likevel ikke. I flere tekster skildrer en anonym jeg-forteller ting som skjer da hun er omkring 19 år. Opplevelsen av menneskelig fellesskap tilhører alderen: Tiltrekning, vennskap og forhold oppstår brått og kan forsvinne like raskt.