Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når vi samles under himmelen i natt, kan vi spørre oss: Hvorfor husker vi fortiden og ikke fremtiden?

På sporet av den sanne tid

KronikkArne Dvergsdal, journalist og litteraturkritiker31. desember 2021

VILL TID: Fysiker Carlo Rovelli forestiller seg tida som ville bølger. En annen som lekte med tida var Salvador Dalí, som her kommenterer sitt kjente verk «The Persistence of Memory» (1931) med «The Disintegration of the Persistance of Memory» (1954). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

I natt, når klokken slår tolv slag, skal vi på ny se opp mot den glitrende, sprakende himmelen og tenke på at tiden går. At et år er gått. Tiden, tenker vi, tiden er elven som renner av sted – noen ganger, i livets gledesstunder, som brusende kaskader, andre ganger, i motbørs dager, som en malstrøm – men alltid, alltid uavlatelig, uavvendelig. Panta rhei, alt flyter, sa den greske filosof Heraklit.

Er det så vanskeleg å forstå, eigentleg?

DebattCovid-19Gunvor Slaatto, Jessheim31. desember 2021

I Klassekampen 29. desember stiller Morten Jerven spørsmålet: «Er vaksinemotstanderne dumme eller kyniske?» og bruker økonomifaget i sin argumentasjon, kombinert med ein flåsete stil. Det er eit dårleg utgangspunkt ettersom mennesket er eit sjølvstendig tenkande, følande og handlande vesen. Kanskje vil Jerven berre provosere? Men la gå, eg vel å ta han på alvor.

La oss være utålmodige

DebattSolidaritetTheo Koritzinsky, naiv statsviter og lærerutdanner31. desember 2021

FORBILDE: Desmond Tutu.

Nylig avdøde biskop Tutu og høyst levende pave Frans er kristne forbilder – også for oss humanetikere. Kommentatorer har framhevet pavens skarpe kritikk av nasjonalistisk egoisme i møte med flyktninger og asylsøkere. Mellomtitler som «Tapte verdier», «Fortrengt humanisme» og «Hardhet som vane» rammer også de fleste norske politikere og partier.