Ser flere alvorlig syke unge
Sterk økning i henvendelser til psykiatrien fra barn og unge skaper bekymring:
Flere barn og unge trenger psykisk helsehjelp.
Et av hovedfunnene i koronakommisjonens første rapport var at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien. «[ …] og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.»
Cecilie Voss er psykologspesialist på Nic Waals institutt på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo og jobber med aldersgruppa 12 til 18 år. På arbeidsplassen hennes har de ifølge Voss hatt en 40 prosent økning i antall henvendelser bare det siste året.
De opplever at pasientene har mer komplekse lidelser enn tidligere, noe hun tror gjenspeiler en generell tendens. De ser en økning i unge med alvorlig depresjon, spiseforstyrrelser, psykose, komplekse traumelidelser, angstlidelser og skolevegring.
Trenger andre arenaer
Ungdomsskoleelever har i større grad måtte følge skolehverdagen fra sitt eget hjem.
– Ungdom som strever er sårbare og avhengige av å være på andre arenaer enn kun på hjemmebane. De trenger å sosialisere og identifisere seg med andre unge for å løsrive seg fra foreldrene og skape sin egen identitet, sier Voss og legger til:
– De som allerede sliter med eget selvbilde og utenforskap, og kanskje har belastninger hjemme, kan bli sjukere når de holdes hjemme og isoleres med foreldre.
– Er det en sammenheng mellom koronatiltakene og at dere ser mer komplekse lidelser blant unge?
– Absolutt. Det blir en snøballeffekt. Vanligvis vil de kunne få hjelp med å sortere og regulere følelser med jevnaldrende eller for eksempel en sosiallærer på skolen.
Voss sier at hun nylig snakket med en ungdom som opplevde usikkerheten knyttet til om skolene kom til å være åpne som vanskelig. For ham var det vanskelig å omstille seg når han skulle tilbake til skolen, og han opplevde det som veldig angstfylt.
– Verden blir ikke et trygt sted å være, når den endrer seg så mye, sier Voss.
Flere alvorlige tilfeller
Trude Fixdal er barne- og ungdomspsykiater og avdelingsleder for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) Vest ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Hun sier at de yngste i normale tider har et naturlig støtteapparat rundt seg gjennom fritidsaktiviteter, skole og barnehage.
Dette rammeverket har gjentatte ganger blitt utfordret av smitteverntiltak under pandemien.
Trude Fixdal understreker at det er normalt å være bekymret i en usikker situasjon som nå, men for noen bikker det over.
I likhet med Voss forteller hun om en økning i alvorlige tilfeller.
– Det er flere som går med selvmordstanker og som har forsøkt å ta sitt eget liv. Vi opplever dette med barn helt nede i tiårsalderen, sier Fixdal.
Hun understreker at det ikke er mange av disse, men at det er flere enn det de har opplevd tidligere.
– Det er alltid ting som beskytter oss mot å bli sjuke, sier Fixdal.
Hennes poeng er at flere av disse beskyttende faktorene som forhold til besteforeldre, lærere og det å for eksempel mestre en idrett, tas vekk fra barn og unge med inngripende tiltak.
– Man kan se på psykisk lidelse blant barn og ungdom som en skeivutvikling, og vår jobb er å få den inn på et normalspor.
Ved å for eksempel stenge skolene øker risikoen for denne skeivutviklingen, fordi skolen støtter barnas normalutvikling, ifølge Fixdal.
– Å stenge skolene er et kjempeeksperiment med barns utvikling.
Agjørende åpning
– Hva betyr det at skolene åpner igjen etter ferien?
– For noen barn er det helt avgjørende, denne uforutsigbarheten har vart så lenge. Noen vil alltid tåle det helt fint, men det har snart gått to år. Hvis du er åtte år, er det en fjerdedel av livet. Jeg er snart 60 og en fjerdedel av det er 15 år. Det er et enormt inngrep i et barns liv.
– Tidligere når skoler og barnehager har måtte stenge har argumentet fra styrende hold vært at de sårbare barna vil få et tilbud uansett.
– Da spør jeg: Hvem er de sårbare barna? Hvordan har man definert dem? Fra et faglig perspektiv er alle barn sårbare for denne typen langvarig manglende utviklingsstøtte.
