En motkulturell helgen
Chiara Petrillo bar fram to barn med alvorlige misdannelser. Hvorfor er det provoserende?

Plutselig befant jeg meg helt alene i mørket på Romas største kirkegård, eller snarere sagt, en nekropolis. Campo Verano framstår mest av alt som De dødes by. Gravkapellene med familiegraver står tett i tett i et enormt gatesystem – en by – hvor ingen levende bor. Jeg kom en time før stengetid, og statuene av hvilende ynglinger og sørgende engler kastet lengre og lengre skygger.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn