Ivar Hellesnes, rådsmedlem i Nei til EU (og medlem av Rødt) mener det er «sjokkerende» at et klart flertall av SVs velgere er for EØS-avtalen (Klassekampen 4. desember). Samtlige partier på den rødgrønne nei-sida har dette problemet. De tre nei-partiene SV, Rødt og Sp har et flertall blant sine velgere som sier de ville svart ja i ei folkeavstemning om EØS. Dette har stort sett vært bildet i en rekke EØS-målinger.
Skal strømpris og miserabel energipolitikk få ødelegge alt for venstresidens store valgseier?
Ta tilbake kontroll
Svein var i sin tid fotballtreneren min på småguttelaget i Stavanger. For et par uker siden postet han på Facebook: «Jeg synes ikke folk skal være så negative til den nye regjeringa. Vi har fått noen skikkelige oppturer. Renta går opp. Strømprisen går opp. Smitta går opp. Skattene går opp. Avgiftene går opp. Drivstoff går opp. Arveavgiften går opp. Tidenes opptur med andre ord.» Ikke alt her stemmer like godt, og ikke hadde gamletreneren funnet på ideen helt av seg sjøl heller, men postingen fanger en stemning som synes å feste seg. Det kan sannelig bli mye kald nordavind, fra alle mulige himmelretninger, for landets nye regjering denne vinteren. Verst og mest akutt er naturligvis strømprisene. Den energipolitiske situasjonen gjør regjeringspartiene Ap og Sp sårbare for tungt skyts fra både høyre- og venstresiden i politikken. Fra høyre har et velkjent hovedargument mot omfattende offentlig pengeforbruk fått fornyet aktualitet. Konservative og markedsliberalister har bestandig advart mot at pengestønader og gunstige vil føre med seg «klientifisering» og gjør alminnelige borgere til trygdemottakere. Nyliberalismens urgründer Friedrich Hayeks brukte argumentet allerede i boka «The Road to Serfdom» (1944), og han var ikke den første.
Idar Helle og Dag Seierstad skriver Orientering i Klassekampen på lørdager. Morten Harper er gjesteskribent.