Speil, speil

Begjær: Liv Strömquist undersøker skjønnheten som fenomen og som maktpolitisk slagmark.

Tora Sanden Døskeland

Liv Strömquist

Inne i speilsalen

Tegneserie

Oversatt av Trude Marstein

Forlaget Manifest 2021, 168 sider

Forleden satt jeg med en stor plastklype i håret, med tynne gullfargede øreringer og en genser i riktig blåfarge, sammen med fire andre kvinner som hadde en stor plastklype i håret, tynne gullfargede øreringer og en genser i riktig blåfarge. Vi kunne vært en rute i Strömquists nye tegneseriealbum «Inne i speilsalen», der hun setter seg fore å se nærmere på temaet «skjønnhet».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kommentar

Livet på landet

Mens landet bygges ned protesterer noen, mens andre kjæler for fordommene sine.

Karin Haugen

Disse endnu lodne Folk, disse Huleboere, lad dem raute på Målet», skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev til Arne Garborg i 1879. Historien gjengis i Ottar Grepstads bok «Det nynorske blikket» og er bare ett av mange eksempler på hvordan nynorskbrukere og bygdefolk har blitt sett på. Kanskje har tonen dempet seg. Men én ting gjelder fremdeles: Soser man for mye rundt i Oslo-gryta, blir det bare grøt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Kroppen og arkivet

Medisin: Espen Stuelands pandemibok er innsiktsfull og motstandsdyktig.

Knut Stene-Johansen

SMITTE: Daniel Defoes bok om pesten i London i 1665 er et viktig litterært forelegg for Espen Stuelands bok. Her fra Londons gater under pesten. ILLUSTRASJON: EDMUND EVANS/WELLCOME IMAGES Wellcome Library, London

Espen Stueland

Pandemiarkivene

Sakprosa

Forlaget Oktober 2021, 360 sider

Et «arkiv» er en betegnelse for et mer eller mindre konkret sted med nøye ordnede og lagrede dokumenter. Men ordet har også en mer analytisk betydning, med en egen intellektuell klang. Dette knytter seg særlig til Michel Foucaults bruk av termen i «L’archéologie du savoir» (Vitensarkeologien) fra 1969. Her omfatter arkivet institusjonelle relasjoner mellom makt og viten, deriblant definisjonsmakt og informasjonstilgang. Arkiver er slik sjelden objektive, kollektive hukommelser, snarere uttrykk for en selektiv makt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn