Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Begjær: Liv Strömquist undersøker skjønnheten som fenomen og som maktpolitisk slagmark.

Speil, speil

AnmeldelseTora Sanden Døskeland11. desember 2021

Forleden satt jeg med en stor plastklype i håret, med tynne gullfargede øreringer og en genser i riktig blåfarge, sammen med fire andre kvinner som hadde en stor plastklype i håret, tynne gullfargede øreringer og en genser i riktig blåfarge. Vi kunne vært en rute i Strömquists nye tegneseriealbum «Inne i speilsalen», der hun setter seg fore å se nærmere på temaet «skjønnhet».

Mens landet bygges ned protesterer noen, mens andre kjæler for fordommene sine.

Livet på landet

KommentarKarin Haugen11. desember 2021

Disse endnu lodne Folk, disse Huleboere, lad dem raute på Målet», skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev til Arne Garborg i 1879. Historien gjengis i Ottar Grepstads bok «Det nynorske blikket» og er bare ett av mange eksempler på hvordan nynorskbrukere og bygdefolk har blitt sett på. Kanskje har tonen dempet seg. Men én ting gjelder fremdeles: Soser man for mye rundt i Oslo-gryta, blir det bare grøt.

Medisin: Espen Stuelands pandemibok er innsiktsfull og motstandsdyktig.

Kroppen og arkivet

AnmeldelseKnut Stene-Johansen11. desember 2021

SMITTE: Daniel Defoes bok om pesten i London i 1665 er et viktig litterært forelegg for Espen Stuelands bok. Her fra Londons gater under pesten. ILLUSTRASJON: EDMUND EVANS/WELLCOME IMAGES Wellcome Library, London

Et «arkiv» er en betegnelse for et mer eller mindre konkret sted med nøye ordnede og lagrede dokumenter. Men ordet har også en mer analytisk betydning, med en egen intellektuell klang. Dette knytter seg særlig til Michel Foucaults bruk av termen i «L’archéologie du savoir» (Vitensarkeologien) fra 1969. Her omfatter arkivet institusjonelle relasjoner mellom makt og viten, deriblant definisjonsmakt og informasjonstilgang. Arkiver er slik sjelden objektive, kollektive hukommelser, snarere uttrykk for en selektiv makt.